En leksjon i ydmykhet – Berlin Marathon 2014.

Tanker i Tiergarten etter målgang

Maraton handler mye om ydmykhet.  Hvis du ikke har trent godt, vil distansen ydmyke deg.  Hvis ikke kroppen fungerer som den skal, vil den ydmyke deg.  Ingen nåde.  No mercy.   Klokka lyver ikke.  Jeg føler meg som en gammel bruktbil når jeg ligger i parkgresset etter målpassering.  Hvis det hadde vært EU-kontroll for menneskekropper, så ville jeg nok fått en del anmerkninger.  Et skranglete venstre kne truet med å avskilte meg og parkere meg på sidelinja, men jeg holdt ut smertene i to timer.  Høy puls etter en vel optimistisk start i forhold til treningsgrunnlaget forårsaket lekkasje i melkesyreanlegget.  Etter målgang smilte jeg likevel tappert til de som hadde perset. De hadde vært realistiske og ærlige mot seg selv, og som kanskje hadde følgt sine knallharde treningsprogrammer til punkt og prikke.

Hvis vi vrir litt på kjente Ibsensitat så heter det: Å løpe er å holde dommedag over seg selv.  Men kanskje også at tar man håpet fra en gjennomsnittsløper, så tar du lykken fra han med det samme.  

Alle disse tankene gikk gjennom hodet mitt mens jeg haltet meg gjennom Tiergarten, den store parken i sentrum av Berlin der både starten og målet på helmaraton, befinner seg.  Vi fant etter hvert en ølservering der jeg inntok en skummende Löwenbrau halvliter med pils.  Noen av oss strålte av glede og det er vel undt.  Det er kjernen i denne galskapen: løpegleden og euforien over å prestere når det gjelder.  Noen blir hoppende glad, mens for andre virker spensthopp som sience fiction: noe som ikke kommer til å skje i nærmeste framtid.  Jeg satt altså der med mitt selvoppgjør, med min runner´s blues og smilte tappert.  Og hva tenker jeg på?  Jo, revansj…  En sjanse til.  Tokyo maraton.  Du skal få et løp i mårå som reint og ubrukt står… Og neste gang sitter kanskje jeg med den boblende gleden og stråler.

En post-run-beer i Tiergarten etter målgang.

En post-run-beer i Tiergarten etter målgang.

Northern Runners i Berlin

Klubben jeg løper med i Tromsø var i årets utgave av Berlin marathon representert med 4 løpere.  Vi bodde litt spredt og det var ikke egentlig en klubbtur.  Sindre Torp leverte et topp løp på 3.13.  Målsetningen var 3.10 – 3.15, så det var jo right on target.  Erik Haagensen leverte et nytt sterkt løp og pers på 3.11.  Jon-Vidar Schneider sprang sin andre maraton.  Han var litt preget av en forkjølelse, men leverte en god innsats med 3. 57 og tangering av resultatet tidligere i sommer under Midnight Sun Marathon.  For øvrig skal flere andre løpere fra NR til Frankfurt seinere i høst.  Det blir spennende å følge dem.  Erik Haagensen og jeg skal til Tokyo Marathon den 22. februar 2015.

Fra venstre: Sindre Torp, Erik Haagensen, Erik Boye og Jon-Vidar Schneider.

Fra venstre: Sindre Torp, Erik Haagensen, Erik Boye og Jon-Vidar Schneider.

Om Janicke og Springtime

Siden jeg ikke hadde kommet med via loddtrekning til Berlin, så valgte jeg å reise med Springtime Travel til Berlin.  Det var et veldig bra opplegg.  Fint hotell, interessant og artig folk og et greit opplegg for turen.  Den norske lederen for Springtime; Janicke Ekelberg som også blogger under på Lettbent.no, var en glimrende reiseleder og motivator.

På frokostjoggen med Springtime-ansatte Janicke Ekelberg

På frokostjoggen med Springtime-ansatte Janicke Ekelberg

Fakta om løpet og skaden

Alt lå til rette for et godt maratonløp på søndags morgen.  Men jeg var veldig i villrede om starttempo og tenkte mye på å satse litt i overkant siden det var så gode forhold og siden løype var så flat og fin.  Vi sto opp klokka 06 og spiste en solid frokost på hotellet.  Klokka 07 ble vi kjørt i buss til startområdet.  Planen som lå i bakhodet var å løpe nærmest mulig 5 blank pr. km og se hvordan det hele utviklet seg.  Da skulle jeg ligge på 1.45 halvveis og i rute til 3.30 og ny pers.  Jeg lå rundt 1.50 halvveis, men kneet var begynt å plage meg og jeg hadde en høyere puls enn jeg hadde regnet med. Etter 25 km skjønte jeg at jeg ikke hadde dagen: kneet verket verre og høy puls over lang tid hadde fylt kroppen med melkesyre.  Siste halvdel av løpet minnet med om opplevelsen i London:  Det handlet kun om å komme i mål men en viss verdighet.  Jeg kom i mål ca. en halv time etter pers.

Løypa var fin

Løypa var fin

Et glis som skjuler et par times smertefull løping

Et glis som skjuler et par times smertefull løping

Venstre kne var ferdig tapet etter fysioterapeutens instruksjon, men det  ble for tøft.  Skaden heter Hoffas kne.

Venstre kne var ferdig tapet etter fysioterapeutens instruksjon, men det ble for tøft. Skaden heter Hoffas kne.

Om maratonløpene .  Målet er å fullføre World Major Marathons

  • New York Marathon 2013 Terningkast: 6 (3.38 og pers)  Opplevelse Terningkast: 6 Max utbytte!
  • London Marathon 2014  Terningkast: 1  Total kollaps og skade. (4.14)  Opplevelse: 3 Bra kompisgjeng.  Fin by.
  • Berlin Marathon 2014 Terningkast: 2 Delvis kollaps, venstre kne skadet. (4.07) Opplevelse terningkast: 5 Herlig by og herlig folk.
  • Tokyo Marathon 2015 22. februar.
  • Boston Marathon 2015 14. april
  • Chicago Marathon 2015 11. oktober.
Publisert i Løpeblogg | Legg igjen en kommentar

First we ran Manhattan, then we run Berlin…

2014 – Det store skadeåret med 4 helmaraton.

2014 begynte lovende med ny pers på halvmaraton Polar night Half-marathon.  Alt lå til rette for sterke tider på London marathon og Midnight Sun marathon.  Da jeg økte treningsmengden i februar fikk jeg imidlertid skader: i første omgang akillesbetennelse og ute i 4 uker.  Jeg kjente også en slags betennelse i magemusklene som ga seg etter en måned med opphold.  2 – 3 uker før London marathon kunne jeg begynne å trene igjen.  Jeg startet optimistisk på selve løpet og passert 20 km rundt 1.40, men så ble jeg skadet i magemusklene igjen og hadde nok med å klare og komme meg til mål på 4.14.  Det var en stor skuffelse i forhold til målene jeg hadde satt meg for sesongen.  I tillegg var jeg skadet på nytt i magemuskelfestet og var ute i 6 uker i mai før Midnight Sun Marathon 21. juni.  Igjen måtte jeg ta en 3-ukers skippertak med trening og fullførte med på 3.57.  Et par uker før jeg dro til Stavanger maraton fikk jeg en ny skade: Hoffa’s kne som gjorde at jeg måtte teipe venstre kne uka før maraton og fullførte på 3.52.  Jeg sliter fremdeles med Hoffas kne i venstre kne og kommer til å løpe Berlin Marathon 28. sept. med støttebandasje og manglende grunnlag igjen.  Det blir sesongavslutning for min del i det store skadeåret 2014. Målsetningen på sub. 3.25 måtte jeg se langt etter.

983627_10151996991226759_817094184738759995_n

Berlin Marathon 2014

Jeg kom ikke med i trekningen om å løpe Berlin marathon, så jeg måtte bruke en såkalt turopereatør, Springtime Travel, for å kjøpe deltagelse i Berlin.   Det er en del av planen om å løpe alle de seks store maratonløpene i verden: New York, London, Berlin, Tokyo, Boston og Chicago.  I skrivende øyeblikk er det 5 dager igjen til start.  Jeg har fremdeles Hoffa’s kne og har vært gjennom en høstforkjølelse som var ganske seig.  Det er en måned siden sist maraton i Stavanger.  Jeg har dårlig treningsgrunnlag i de siste tre ukene og aner egentlig ikke hvordan dagsformen kommer til å være på søndag 28. september.  Det eneste jeg vet er at jeg skal i mål.  Det er et litt annet utgangspunkt.  Det deltar tre andre løpere fra Northern Runners: Erik Haagensen og Sindre Torp: som vil løpe sub3.15 og Jon-Vidar Schneider som vil et sted mellom 3.30 og 3.45.  Jeg får håpe at erfaring og mange år med trening vil hjelpe meg inn til en tid rundt 3.45, men jeg får som sagt ta det som det kommer

.10006267_10152135251611759_2738381321631250870_n

Planen for 2015.

Når det gjelder maratonløp for 2015, så er både Tokyo 22. februar og Boston marathon 15. april bestilt og klart.  Det neste som jeg vil løpe er Chicago i oktober 2015.  Oppkjøringen til neste sesong starter i midten av november.  Det nye blir en satsing på styrketrening og metodisk opptrening av kjernemusklatur for å unngå skader.  Målet er fullføre disse seks internasjonale løpene i løpet av 2015, så vil tiden vise om jeg setter meg noen tidsmål i løpet av 2015.  Mye avhenger om kneskaden utvikler seg til noe kronisk eller retter seg opp etter pause og endring av treningsopplegg

.10641187_10152266237636759_8371610616318654076_n

Publisert i Løpeblogg | 2 kommentarer

London maraton 13. april 2014

I dag er det 40 dagar til eg skal delta på London maraton. Eg skal reise med same gjengen som reiste til New York Maraton. Det blir flott å stå på startstreken saman med Mo Farah og Heile Gebrselassie. Nokon vil nok prøve seg på verdsrekorden på denne palmesøndagen i London, men det blir neppe noko rekordløp for meg.

Oppkjøring
Eg har ikkje fått forberede meg slik eg eigentleg ville. Mykje av årsaka ligg i ein sjukdomsperiode i uke 3 og 4. Etter influensaveka har eg ikkje blitt heilt frisk igjen og eg slit med å få nok kilometer i veka. Samtidig har eg slitt litt med akilles i venstre fot. Eg må nok justere målsetjinga mi etter gjennomført trening. Vekene etter sjukdomen har eg eit snitt mellom 4 og 5 mil i veka. Eg har planar om å auke mengda i 4 veker no, men alt avheng av korleis akilles reagerer på aukt treningsmengde. Det gjer allereie vondt i beina å sjå på dette biletet:
pace


Kor skal eg legge tempoet mitt?
På bakgrunn av tida 1.38 på halvmaraton 4. januar (Polar Night Half) meiner Macmillan Running Calculator eg bør satse på 3.26 og eit snitttempo på 4.53 pr. km. Eg har erfaring med at Macmillan ofte kjem med litt vel optimistiske utsegn når det gjeld den lengste distansen. Men det er jo noko å tenke på dei 40 dagane som gjenstår. Eg vil tru at eg skal vere fornøgd med ei tid under 3.40.

Løypa

I følge boka Verdens maratoner er det trangt i løypa, men løypa er lettløpt og har ein lav vanskeligheitsgrad (5/10) noko som er det same som New York. Løypa starter i Greenwich som ligg utanfor London.  Det er ca. 35 000 som deltek her kvart år.  Mange har nemnt at det er mykje fokus på Charity og utkledning og at det er ein fabelaktig atmosfære.  Det er verdt å nemne at få nordmenn deltek her.  I fjor var det visstnok berre 90 nordmenn.  Det er vanskeleg å få innpass via vanleg påmelding.  Vi deltek via Rogaland marathon Tour.  Vi kjem også til å samle inn til SOS barnebyar via sponsing.
London_Marathon_Route

Løpsfest

Det blir garantert ei stor oppleving å kjenne seg ein del av den store løpsfamilien igjen og gjenskape stemninga frå New York.  Det er også etappe 2 i det store målet med på fullføre dei seks store maratonane: World Marathon Majors.

The 32nd London Marathon

Publisert i Løpeblogg | Legg igjen en kommentar

Hvorfor løper jeg?

mørketidsløpAv og til kan det være nyttig å ta et skritt tilbake og betrakte seg selv og de fenomenene man holder på med?  Jeg fullførte Polar Night Halfmarathon i går på 1 time og 38 minutter.  Jeg husker godt at jeg hele tiden tenkte at jeg måtte ligge på grensen av det jeg tålte, og samtidig at man tåler mer enn man tror.  Det var en fin opplevelse.  Jeg fant balansen. Det var nok perioder av løpet der jeg kunne presset meg litt hardere, men jeg er fornøyd.  Men hva er dette slags fenomen?  Kanskje fordi det forandret noe i livet mitt.  En løper opplever virkeligheten annerledes.  Sofagrisen foran tv-skjermen er borte.  Kostholdet endret seg automatisk.  Jeg løper altså fordi livet mitt forandrer seg: en ny livsstil.  Man kan forestille seg resten av livet: et med løping og et uten.  Reisene til New York, London og Tokyo maraton er borte.  Treningene gjennom årstidene der man får sludd i ansiktet i steden for å sitte pal foran skjermen.  Elgene på Håkøya, Nordlyset over Tromsdalstinden, Midnattssola som farger fjelltoppene oransje.  Det er lett å romantisere det for de som har det på avstand.  Men i går var det tungt, som å stikke av fra en farlig rovdyr.  Eller en jakt.  Å løpe er et valg som må velges på nytt for hvert steg.  Forrest Gump gjør det enkelt;

Newsman: Sir, why are you running?

1st Reporter: Why are you running?

2nd Reporter: Are you doing this for world peace?

3rd Reporter: Are you doing this for women’s right?

Newsman: Or for the environment?

Reporter: Or for animals?

3rd Reporter: Or for nuclear arms?

Forrest: (voice-over) They just couldn’t believe that somebody would do all that running for no particular reason.

2nd Reporter: Why are you doing this?

Forrest: I just felt like running.

Publisert i Løpeblogg | Legg igjen en kommentar

New York Marathon 2013

En fiks ide

Det begynte som en innfall på en av de ukentlige langkjøringene på Håkøya utenfor Tromsø i juni.  Ja!  Hvorfor ikke?  Klart vi kunne dra til New York Marathon i år.  Klart vi kunne besøke løpernes Mekka.  Vi fikk med oss en løper til og ble en trio fra Tromsø som satte oss på flyet tidlig fredag 1. november.  I mellomtida hadde vi samlet inn litt penger fra det lokale næringsliv til SOS barnebyer, trykt opp noen T-skjorter og stilt opp i lokalpressen. Vi endte opp med et alternativ der alt blir ordnet av en turarrangør: kanskje litt dyrt, men eneste måten å få tak i billetter på så kort varsel. Hotellet hadde perfekt beliggenhet like ved målpassering på vestsiden av Central Park.

maraton

Tre forventningsfulle løpere: Erik Boye, Ørjan Jensen Ervik, Robin Martinsen Iversen Foto: Rune Robertsen

Inn for landing…

Som ved alle pilgrimsreiser var ting godt organisert.  Vi ble møtt på flyplassen og kjørt rett til Expo’en og hentet startnummeret, og så videre til hotellet.  Det hadde vært en ulykke i en av tunnelene så trafikken gikk ekstra tregt, men det kunne jo ikke turarrangøren gjøre noe med. Dagen etterpå dro vi på en felles løpetur i Central Park med innlagt stopp med guide.  På lørdagen var det tid for litt fotosafari i nedre deler av Manhatten.  Fotografering og storbyer går veldig bra sammen for meg.  Jeg vandret downtown nedover Broadway Avenue og endte opp i Greenwich Village.  Fantastisk folkeliv på en lørdags ettermiddag.  En perfekt oppladning til maratonsøndagen ble avsluttet med middag med gutta på en restaurant i nærheten av hotellet. foto Løpsdagen startet veldig tidlig, dvs. klokka 5 på morgenen lokal tid, men siden vi hadde 6 timer å gå på fra norsk tid, så var vi uforskammet opplagte.  Vi ble hentet i buss klokka 6 og kjørt ut til den enorme startlandsbyen på Staten Island.  Alt var ekstremt velorganisert i fire forskjellige farger og startbåser (corrals).  Vi fikk både bagels, kaffe, vann og powerbars.

Neshorn

Fotosafari downtown

2013-11-01 22.31.49

Utdeling av startnummer var ekstremt godt organisert

Come on Pilgrim!

These vagabond shoes are longing to stray…

Starten var som en trang fødsel og man fikk følelsen av å være med i en gigantisk gnuflokk på 50 000 dyr, men etter å ha passert den 1300 meter lange brua ble det litt mer armslag.  De første to milene var preget av et fantastisk folkeliv langs løypa og mye siksak løping, oppbremsninger.  Brooklyn var fantastisk.  Pulsen var lav og pusten var rolig, og det hele virket for godt til å være sant.  Og det var det.  Jeg lå an til 3.25 etter 25 mil.  Etter 3 mil kjente jeg det første rykket i baklåret etter å ha kuttet en sving og hoppet opp på fortauet.  Krampe!  Jeg prøvde å løpe med vekt på høyrefoten som fremdeles virket bra, men etter en kort stund fikk jeg krampe bak i høyre lår også. Da var det bare snakk om å fullføre med stil.  Prøve å komme under pers.  Det klarte jeg! 3.38.30  Å løpe med krampe i New York er som å få en lapdance hos en levende kaktus: smertefullt og en unik opplevelse på samme tid. Og da jeg passerte målstreken opplevde jeg en merkelig blanding av  sinne, eufori og gråt, total utmattelse og samtidig lettelse over å ha klart målet.

2013-11-10 12.11.34

2013-11-05 02.10.29

Tilbake på hotellrommet og det gikk opp for meg at jeg hadde gjort det bra til tross for krampene

2013-11-05 02.51.52

Robin, Erik og Ørjan fra Tromsø poserer med medaljer.

If I can make it there….

Kvelden ble tilbrakt på en seiersfest på en roterende Skybar i the Merriot-building høyt over Times Square.  Det ble en sein kveld.  Nye drømmer tok etter hvert form.  One down, five to go.  World Major Marathons. Tokyo, Berlin, London, Chicago og Boston.  Løpefakta fikk ble lastet opp.  Her finner du the hard facts.  De hjemme kunne følge løpet på en egen applikasjon for løpet. Men viktigst er at å løpe i New York har blitt en fantastisk minne.  Det er verdt alle pengene og treninga.  Her er en artikkel som sto i avisa da av kom hjem på onsdagen.  Tommelen opp for New York:  I love you!

1393577_10151940370793324_1996800119_n

2013-11-05 09.37.57744451-1022-0022s

Publisert i Løpeblogg | Legg igjen en kommentar

Oslo helmaraton 2013

Ikke helt fornøyd

Det kan være vanskelig å skrive et innlegg når man er sånn mellomfornøyd. Målet var å forbedre tida fra i fjor og helst komme under 3.30.  Men det var tydelig litt overmodig akkurat denne dagen.  Jeg har hatt virus i kroppen i 3 – 4 uker og ikke helt klart å blitt kvitt det.  Selve løpet var preget av en sterk positiv splitt, dvs. jeg sprang med fartsholderen på 3.30 fram til 30 km, så var det slutt på moroa.  Hvilepulsen på morran var 63 – 64, noe som er mye til å være meg.  Men nok unnskyldninger: Resultatet ble 3.44.04 mot fjorårets 3.42.50.  Gamblingen var mislykket og tallenes tale klar.  Det er også, paradoksalt nok,  en mer positiv opplevelse å løpe med negativ splitt, noe som sikkert de andre fra klubben kan si seg enig i.  Her er gjengen:

1374733_10151588862681436_2062837306_n

 

Sette ting i perspektiv

Jeg har da tross alt sprunget 4 helmaraton på 2 år og tre av dem godt under 4 timer.  I tillegg startet jeg å løpe i april 2011 da jeg var 44 år gammel og 93 kg.  Mye har skjedd siden den gang.  Man måsta jamføra!  Så når den første skuffelsen hadde gitt seg, så kom det gode humøret og motivasjonen til å ta fatt på den neste seks ukene med trening fram mot New York Marathon 3. november.

923394_10151607939586759_571430481_n

 

Nytt av året

Det er merkelig hvor mye glede klubbens heiagjeng betydde for oss som pinte oss gjennom den lengste distansen….  jeg fikk frysninger i mange hundre meter etterpå, enten det var gjengen på Egertorget eller noe som hang ut av en balkong ved rett over Grand hotell.  Det skaper løpeglede.  Festmiddagen på hotellet var også euforisk, selv om det var mange av oss som var slitne.  I fjor løp jeg ganske alene, men få andre fra klubben.  Kontrasten til årets løpefest var stor…. Blått er rått.  Northern Runners er en spesiell klubb!

1234572_10151928974546189_760340863_n

 

Start spreading the news
I am leaving today
I want to be a part of it
New York, New York

These vagabond shoes
They are longing to stray
Right through the very heart of it
New York, New York

I want to wake up in that city
That doesn’t sleep
And find I’m king of the hill
Top of the heap

My little town blues
They are melting away
I gonna make a brand new start of it
In old New York

If I can make it there
I’ll make it anywhere
It’s up to you
New York, New York

 

NEW YORK CITY MARATHON

 

 

Publisert i Løpeblogg | 2 kommentarer

Oslo helmaraton for andre gang

1185810_10151540891276759_892970552_nOslo maraton revisited

Det nærmer seg høstens store eventyr i hovedstaden.  Jeg skal løpe helmaraton på nytt.  Målet er å forbedre tida fra i fjor, men oppladningen har ikke vært optimal med sykdom og manglende systematisk trening.  Målet er å henge med fartsholderen for 3.30, men treningen har vist at pulsen kommer farlig høyt når jeg løper i underkant av 5 minutter pr. kilometer.  Jeg vet godt at man straffes hardt på maratondistansen hvis man løper for fort i første del av løpet, samtidig vil jeg jo gjerne setter personlig rekord og vise framgang i forhold til tida i fjor.  Grunnen til at jeg gambler på sub3.30 er at jeg har en ny mulighet 3. november i New York.  Hvis jeg skulle gå på en smell, så kan jeg rette det opp i The Big Apple.

994602_10151601740666759_2101033853_n

Hvordan tenker jeg før løpet?

Jeg har kjøpt nye sko: Adidas Adios 2 som jeg har fått testet ut på noen langkjøringer og er fornøyd med.  Jeg går opp en størrelse fra 45 til 46 siden foten min utvider seg i løpet av distansen.  Værmeldinga ser bra ut, kanskje litt kaldt, 8 – 9 grader på morran, men viktigere er at det er lite vind.  Løpet starter litt tidligere kl 0940.  Jeg må tydeligvis ha med bøff og tynne hansker.  Det er viktig å ha gode rutiner: spise god frokost kl. 07, drikke kaffe, komme seg på toalettet, huske plaster på brystvortene, vaselin på utsatte plasser og gel/drikke på plass til løpet.  Jeg henter startnummeret tidlig etter frokosten, så blir det vel bilde med klubben Northern Runners som stiller med 6 – 7 løpere på maratondistansen.  Jeg håper vi kan løpe sammen store deler av løpet.  Det motiverer mye.  Jeg har tenkt litt teknikk og rytme.  Det er viktige å holde tempoet oppe.  Finne et mantra som kan justere rytmen.  En annen ting er å forberede seg mentalt på bakkene.  Jeg har valgt å telle meg opp bakkene og puste tyngre og mer aktivt, og presse på i nedoverbakkene.  En annen ting har jeg har planer om å endre litt teknikk etter ca. 33 km.  Ta lengre steg og rulle mer på steget, slik at man får variasjon.  Jeg er litt usikker på denne fasen i løpet.  Hva skjer hvis fartsholderen løper fra meg her?  Eller hvis jeg ikke klarer å holde følge med gjengen?  Hvordan skal jeg tenke?  Det kan være lurt å forberede seg mentalt på dette.  I fjor tenkte jeg bare: Jeg er en maskin!  Jeg er en maskin!

Start-bue-med-BMW-930x375

Vemodig og trist

I fjor på denne tida hadde jeg kona mi å reise fra og komme tilbake til.  Nå er det over 8 måneder siden hun døde av kreft.  Hun kommer nok til å være i tankene mine.  Vi traff hverandre i Oslo i 1990 mens vi begge studerte.  Mange av gatene og stedene vekker minner fra første halvdelen av 1990-tallet.  Jeg startet å løpe i april 2011 og til våren er det kun tre år med løping.  Da vil jeg ha gjennomført minst 5 helmaraton.  Distansen fascinerer meg.  Et langtidsmål for meg er å komme under 3 timer på distansen etter hvert.  Kanskje før jeg fyller 50 år.  Men starten på dette vil alltid være knyttet til å takle kreftsykdommen.

Her er fjorårets blogginnlegg: https://solvreven.wordpress.com/2012/09/24/a-laere-pa-den-harde-maten/

Publisert i Løpeblogg | 1 kommentar