Oslo helmaraton for andre gang

1185810_10151540891276759_892970552_nOslo maraton revisited

Det nærmer seg høstens store eventyr i hovedstaden.  Jeg skal løpe helmaraton på nytt.  Målet er å forbedre tida fra i fjor, men oppladningen har ikke vært optimal med sykdom og manglende systematisk trening.  Målet er å henge med fartsholderen for 3.30, men treningen har vist at pulsen kommer farlig høyt når jeg løper i underkant av 5 minutter pr. kilometer.  Jeg vet godt at man straffes hardt på maratondistansen hvis man løper for fort i første del av løpet, samtidig vil jeg jo gjerne setter personlig rekord og vise framgang i forhold til tida i fjor.  Grunnen til at jeg gambler på sub3.30 er at jeg har en ny mulighet 3. november i New York.  Hvis jeg skulle gå på en smell, så kan jeg rette det opp i The Big Apple.

994602_10151601740666759_2101033853_n

Hvordan tenker jeg før løpet?

Jeg har kjøpt nye sko: Adidas Adios 2 som jeg har fått testet ut på noen langkjøringer og er fornøyd med.  Jeg går opp en størrelse fra 45 til 46 siden foten min utvider seg i løpet av distansen.  Værmeldinga ser bra ut, kanskje litt kaldt, 8 – 9 grader på morran, men viktigere er at det er lite vind.  Løpet starter litt tidligere kl 0940.  Jeg må tydeligvis ha med bøff og tynne hansker.  Det er viktig å ha gode rutiner: spise god frokost kl. 07, drikke kaffe, komme seg på toalettet, huske plaster på brystvortene, vaselin på utsatte plasser og gel/drikke på plass til løpet.  Jeg henter startnummeret tidlig etter frokosten, så blir det vel bilde med klubben Northern Runners som stiller med 6 – 7 løpere på maratondistansen.  Jeg håper vi kan løpe sammen store deler av løpet.  Det motiverer mye.  Jeg har tenkt litt teknikk og rytme.  Det er viktige å holde tempoet oppe.  Finne et mantra som kan justere rytmen.  En annen ting er å forberede seg mentalt på bakkene.  Jeg har valgt å telle meg opp bakkene og puste tyngre og mer aktivt, og presse på i nedoverbakkene.  En annen ting har jeg har planer om å endre litt teknikk etter ca. 33 km.  Ta lengre steg og rulle mer på steget, slik at man får variasjon.  Jeg er litt usikker på denne fasen i løpet.  Hva skjer hvis fartsholderen løper fra meg her?  Eller hvis jeg ikke klarer å holde følge med gjengen?  Hvordan skal jeg tenke?  Det kan være lurt å forberede seg mentalt på dette.  I fjor tenkte jeg bare: Jeg er en maskin!  Jeg er en maskin!

Start-bue-med-BMW-930x375

Vemodig og trist

I fjor på denne tida hadde jeg kona mi å reise fra og komme tilbake til.  Nå er det over 8 måneder siden hun døde av kreft.  Hun kommer nok til å være i tankene mine.  Vi traff hverandre i Oslo i 1990 mens vi begge studerte.  Mange av gatene og stedene vekker minner fra første halvdelen av 1990-tallet.  Jeg startet å løpe i april 2011 og til våren er det kun tre år med løping.  Da vil jeg ha gjennomført minst 5 helmaraton.  Distansen fascinerer meg.  Et langtidsmål for meg er å komme under 3 timer på distansen etter hvert.  Kanskje før jeg fyller 50 år.  Men starten på dette vil alltid være knyttet til å takle kreftsykdommen.

Her er fjorårets blogginnlegg: https://solvreven.wordpress.com/2012/09/24/a-laere-pa-den-harde-maten/

Publisert i Løpeblogg | 1 kommentar

Løping gjennom sykdom og sorg

En emosjonell ventil

Ett og et halvt år etter at hun fikk den alvorlige kreftdiagnosen døde kona mi i januar 2013.  Det har vært to harde år med mye smerter for henne både i forkant av diagnosen og hele det grusomme forløpet.  I april 2011 begynte jeg å løpe.  Da var allerede kona mi veldig syk uten at legene klarte å oppdage årsaken til smertene.  Jeg begynte raskt og delta i løp.  Og gjennom disse to årene har medaljene samlet seg opp. I 2012 sprang jeg to helmaraton: Midnight Sun Marathon i Tromsø og Oslo maraton. Ellers har jeg deltatt to sesonger med Tromsø-karusellen, som er 16 mosjonsløp i nærområdet.  To ganger jeg har jeg løpet  Polar night half marathon i Tromsø.  Men det viktigste var at man fant løpevenner og begynte å trene sosialt.  Northern Runners som har hovedbase i Tromsø ble et viktig sosialt nettverk som meg gjennom sykdommen og senere i sorgen.  Jeg har fått noen gode venner der som treffes utenom løpinga også. Men det er først og fremst løpinga som har fungert som en emosjonell ventil og har hatt en slags stabiliserende effekt på psyken.  Jeg anbefaler andre pårørende til kreftpasienter å prøve dette.  Det er en lang og seig sykdom som krever målrettede og utholdende pårørende.  Jeg må understreke at dette ikke er noen slags erstatning for terapi eller andre konstruktive samtaler med Kreftforeningen eller psykologer. Men for meg har det vært viktig for å holde hodet over vannet og finne styrke til å skape gode dager for kona mi og familien i sykdomsperioden.

Medaljer for løping mellom juni 2011 og januar 2013

Medaljer for løping mellom juni 2011 og januar 2013

En lang motbakke

Det har vært en lang og kupert reise gjennom et landskap som har vekslet med årstider og ekstreme værforhold.  Alt fra trening i slaps en novemberkveld til lyse kvelder i midnattsol der fjorden ligger speilblank.  Man kommer virkelig nær inn på elementene: Nordlyset, snøstormen, sommerregnet, motvinden, høstløvet, stjernehimmelen, midnattsola som speiler seg i havet, alle det flotte blåtonene på himmelen i mørketida.  Ting som man ikke legger merke til når man sitter i en bil eller står og svetter på en mølle på et treningsstudio.  Og denne reisen byr jo på både motgang og medgang: skader, tilbakeslag og skuffelser.  Sykdomsforløpet har også denne nyanserte utviklinga.  Men hvis jeg får tenkt meg litt om så minner det mer om motbakkeløp eller ultramaraton i fjellene.  Kona var en fighter og på tross av de stadige bratte motbakkene, klarte hun å holde håpet oppe og skape små lommer av lys og glede i all motgangen.  Hun har blogget om kreftsykdommen:  I det syke hjørnet.  Ofte satt hun hjemme og skrev, mens jeg var ute og løp.  Hun oppmuntret meg og så den positive effekten løping hadde, indirekte for hele familien.  Det er jeg takknemlig for.

A Northern Runner

Motlys og gode dager

Vi i Northern Runners har en slagord: Share the movement. Det ligger en sosial tankegang bak og vi vil skape løpeglede på alle nivå. Det viktige er å utfordre sine egne grenser og oppleve flyt i løpinga.  Gjennom sykdomsforløpet handlet det også om å skape motlys, små lommer av glede:  Vi reiste på tur til London i fem dager mai 2012.  De var på Skiathos i Hellas på ferie i august 2012.  Vi klarte å lage sosiale kvelder med venner og vin, feire burdager, julaften og nyttårsaften uten å snakke for mye sykdom.  Det er lyse minner som vi kunne ta med oss videre inn i sorgen.  Selv om man har fått en «dødsdom» fra legene, så kan man oppleve og skape mange gode dager i den tida som er igjen.  Livet er jo i utgangspunket avgrenset.  Det ble bare mer konsentert og det ble klarere hva man vil bruke den dyrebare tida si på.  Og i mi bok er det bedre å ha samtaler med venner, enn å se på samtaler på TV (jfr. Skavlan).  Det er bedre å løpe sammen med venner, enn å sitte og se på TV-sport (vintersport og fotball).  Det er bedre å være aktiv enn passiv.  Løping handler for meg om å være sosial, skape løpeglede og flyt gjennom midnattsola og mørketid.  Det handler om å utfordre seg selv og aldri gi opp.  Det handler om å bygge opp styrke til å kunne takle motbakker og motgang i livet.

Løpeglede ved å lykkes med et løpsopplegg

Publisert i Løpeblogg | 3 kommentarer

Å lære på den harde måten

For å vri litt på et sitat fra en kjent filosof:  Livet løpes forlengs og tenkes baklengs.  Noen ganger trenger man å kjenne ting på kroppen før man kan lære.  I pedagogikken heter en retning: Learning by doing.  Den følgende bloggartikkelen er et resultat av Learning by running.

I tenkeboksen

Etter Midnight Sun Marathon 30. juni 2012 var jeg egentlig skuffet over meg selv.  Jeg hadde fullført min første maraton, men det føltes ikke godt.  Jeg hadde gjort alle nybegynnerfeilene:  Det var enten noe galt med nedtrappingen til løpet, med inntak av drikke og næring, eller med tempoet som ble for høyt i starten og man kan godt si at jeg var naiv i forhold til lengden og energien som kreves på slutten av løpet.  Jeg gikk i tenkeboksen og bestemte meg for å prøve en ny maraton til høsten og ganske tidlig bestemte jeg meg for Oslo maraton.  Jeg skulle lære av feilene mine og ta revansj.    Jeg var selvfølgelig fornøyd med å ha fullført, men jeg lå og skalv i fem timer etter jeg kom i mål og kroppen var ikke god før en uke etter. Tida var skuffende i forhold til målsetningen.  Det førte også til at jeg sluttet å blogge. Det står i kontrast til hvordan jeg føler meg nå og lysten til å blogge har vendt tilbake.  Jeg var helt super dagen etterpå og vandret rundt i Oslos gater på søndagen med et smil.  Tida på Midnight Sun marathon i Tromsø var 4.17., mens jeg på Oslo maraton løp på 3.42.50  Jeg trente mindre i forkant av det siste løpet siden jeg var skadet i store deler av august.  Det var stor usikkerhet knyttet til om jeg ville klare det under 4 timer.  Men 30. august var hamstringsskaden borte og jeg meldte meg på hovedstadens store løpehappening 22. september.

oslo maraton logo

Å finne rett tempo og sjekke puls

14 dager før bestemte jeg meg for en test for å finne det rette tempoet.   Jeg løper først i ett løp; Håkøya halvmaraton tidlig på dagen (1.40), og så løp jeg det samme løpet på kvelden (1.58) , dvs tilsammen 3.38.  Den nærmeste fartsholderen blir dermed 3.45.  Ved hjelp av denne knallharde dagen fant jeg tempoet mitt.  Da selve løpet startet i Oslo opplevdes tempoet i begynnelsen for lett og pulsen for lav, men etter 32 km skjønte jeg poenget.  Da startet den mentale kampen for å holde det samme tempoet og pulsen steg over terskelnivå.  Etter 40 km var kampen over og de siste to kilometrene var en nytelse da det gikk opp for meg at det kom til å holde helt inn.

  • Her er oversikt fra Polar personal trainer for MSM helmaraton 30.6.12
  • Her finner du oversikten fra Oslo helmaraton 22.9.12
  • PS.  Begge gangene stopper jeg klokka for seint… så tida stemmer ikke helt. Du kan klikke på Autolaps for oversikt over hver enkelt kilometer.

På MSM var opplevelsen av løpsutviklingen motsatt. Det jeg legger merke til er at når melkesyra først har fått feste i beinmusklaturen så er det vanskelig å bli kvitt den.  Det var umulig for meg å øke tempoet igjen.  Det kan jo også har sammenheng med næringsinntaket senere i løpet.  I det første løpet er jeg godt over terskel allerede etter 16 km, mens i det andre løpet er jeg ikke over anaerob terskel før etter 31 km.  Og da kom aldri den samme utmattelsen. En annen tydelig forskjell er at første løp er med veldig positiv split, mens det andre løpet har en jevn fart med rask slutt.

Mat og drikke under løpet

Jeg snakket med erfarne folk om inntak av næring og drikke, og fant ut at de var svært forskjellige.  Jeg måtte prøve å finne mitt eget opplegg basert på egne erfaringer.  Tabben fra MSM skulle ikke gjenta seg.  Magen min tålte ikke et helt glass med Powerade, jeg trengte en annen sportsdrikk og jeg hadde behov for små slurker og oftere.  Løsningen ble en Camelbak classic 2 l fylt med to flasker YT sportsdrikk med appelsinsmak.  Jeg eksperimenterte med forskjellige typer gel og mat.  Den vanlige gel (til for eks. Maxim) ble altfor søt og kvalmende.  Nøttebarer la seg i magen og ga litt magesmerter.  Svaret var et tips fra en mer erfaren løper: Driv+ gel, mer tyntflytende og ikke så søtt.  Jeg prøvde den på den siste halvmaraton og den siste mila jeg løp.  Det fungerte perfekt.

  • To flaske med YT – tilsammen 66 ml.  Jeg hadde planer om å drikke litt vann fra stasjonene, men siden det var så kaldt, hadde jeg ikke behov for  det.
  • Drikkesekken fra Camelbak veier 190 gram.  Ingen problemer.
  • 12 geltuber med 20 ml Driv+, en tube for hver tredje km.
  • En High Energy sjokolade.  (ble ikke spist før etter løpet)
  • En solid frokost kl. 07.  Løpet startet 10.25
  • 2 bokser YT restitusjonsdrikke, kakao til etter løpet.

På MSM hadde jeg med meg to barer.  Jeg var avhengig av å drikke hver femte kilometer og måtte time spisinga av disse to før drikkestasjonene.  Den første ved 10 km og den andre ved 20 km.  Deretter var planen å spise banan ved stasjonene.  Det fungerte ikke å drikke et glass Powerade og et glass vann og spise i forkant.  Det ble for mye på en gang og ga magesmerter.  Magesmertene fortsette ut i løpet og jeg klarte ikke å få i meg mer kvalmende Powerade og heller ikke bananer, så da var løpet kjørt.  Opplegget var med andre ord mislykket.

Nedtrapping 14 dager før løpene

Når det gjelder nedtrappingen til selve løpet, så kan vi sammenligne:

MSM 30.6:

Dag 14: 7,2 km terreng  sone 3

Dag 13: 6 km terreng sone 2

Dag 12: 5 km terreng sone 2

Dag 10: 17 km asfalt sone 3/4

Dag 8: 7 km asfalt bakke sone 4

Dag 7: 3 km terreng motbakke sone

Dag 6: 10 km asfalt kupert sone 3

Dag 4: 15 km asfalt sone 3

Dag 3: 8 km terreng sone 2

Dag 2 og 1: hvile

PS.  Jeg opererer med Polar sine intensitetssoner, ikke Olympiatoppen.

Oslo maraton 22.9 – nedtrapping

Dag 13: To halvmaraton asfalt. Først sone 4/5 (1,40)offisielt løp.  Så  sone 3 (1.58)

Dag 11: 10 km asfalt sone 2

Dag 9: 10 km asfalt sone 4 (44 min!)

Dag 7: 7 km intervall

Dag 3:  Fottur i fjellet 2 timer.

Dag 2: 10 km asfalt sone 3

Dag 1: Hvile

Jeg er fremdeles litt usikker på hvilke konklusjoner jeg bør trekke når det gjelder nedtrapping.  Kanskje kommer jeg tilbake til dette i kommentarfeltet.

Andre faktorer

Jeg brukte Saucony Mirage 2 på MSM, mens jeg brukte Adidas adizero Feather 2 på Oslo maraton.  Det jeg kan si er at Adidasskoen gir bedre støtte og demping på slutten  av løpet.  Den er også en lettere sko.  Jeg har også anskaffet med kompresjonsstrømper fra CEP. Mentalt sett var det nok mindre forventninger knyttet til Oslo-løpet.  Fartsholderen var nok en viktig faktor for å opprettholde farta mellom 32 og 40 km i Osloløpet.  Været var bedre i Tromsø.  Det var kaldere, mer vind og regn i Oslo, men Tromsø-løypa er mer kupert.  Det jevner seg ut vil jeg tro.

Euphoria!

Det skjedde noe spesielt etter løpet i Oslo. Fra 10 km til 30 km løp jeg med det jeg vil kalle flyt eller jeg var i sonen.  Det var en slags tidløs tilstand.  Når jeg skjønte at jeg hadde lyktes med planen (ca. 40 km), gikk det på en måte bølger av rus gjennom kroppen, kanskje det var endorfin eller andrenalin. Etter løpet virket det  som latterbølger eller nesten slik at jeg ville gråte i korte perioder mens jeg ruslet tilbake til hotellet.  Jeg kan ikke huske å ha opplevd noe lignende før.  Du ser et glimt av dette når jeg passerer målstreken på bildet under.  Dette gjør løpet til en absolutt topp når det gjelder mine løpsopplevelser hittil:  Etter 1 år og 4 måneder med systematisk trening. Endelig.

Løpeglede ved å lykkes med et løpsopplegg

Publisert i Løpeblogg | 7 kommentarer

Gradvis nedtrapping av trening før MSM helmaraton 30.6

Alle treningene foregår på kvelden siden konkurransen starter 20.30
Testing av Powerade Aq. citrus. Maratonfart er 5 min pr. km. Rolig er 5.45.
Vanlig treningsbelastning er 70 km pr. uke, 30km langkjøring.

12.6 – Test maratontempo 21 km (første del av løypa) rolig nedjogg
13.6 – TK 7 km løp oppv/nedjogg
14.6 – Rolig 10 km
15.6 – Fri
16.6 – 15 km maratontempo
17.6 – Rolig 5 km
18.6 – TK 6,2 km løp Tromsøhallen
19.6 – Rolig 5 km
20.6 – Tromsøbrua x4 maratontempo
21.6 – Intervall: Fartslek
22.6 – Fri
23.6 – 9 km maratontempo
24.6 – Rolig 5 km
25.6 – TK 3 km bane Valhall
26.6 – 2 km maratonfart
27.6 – 2 km maratonfart
28.6 – 1 km maratonfart
29.6 – Fri
30.6 – Konkurransedag 42 km

Publisert i Løpeblogg | Legg igjen en kommentar

Løping og overmot

Lykken er å ligge rett etter teten – en kort stund

Løping er ofte knyttet til ønskedrømmer og fantasier. Noen ganger tror man at man skal klare det umulige og starter de første kilometrene i et selvmordstempo. For å sitere Steve Prefontaine: «The only good race pace is suicide pace, and today looks like a good day to die.» Men det viser seg, som det gjorde for meg i dag på den klassiske Tromsø-distansen Eidemila, at overmot og hovmod står for fall. Etter‎ 3.24 min. på første kilometeren og 180 puls (190 er maxpuls) og så ble resten av Eidemila full av blodsmak og melkesyre… Et mer normalt tempo ville vært rundt 4 minutter. Men nå lå jeg faktisk rett etter teten, men så… som det så ofte skjer med folk som trosser advarsler og som straff for klassisk førtis-overmot, faller jeg sammen både fysisk og psykisk som en flaksende Ikaros mot jorden. Den ene etter den andre passerer meg de neste kilometrene som har åpnet fornuftig og løper med såkalt negativ split, dvs. andre del av løpet er raskere enn første del. I sinne biter jeg meg fast i en rygg og bestemmer meg for å fullføre til tross for at kroppen skriker at jeg skal stoppe. Jeg var en av gutta de første kilometrene, levde ut ønskedrømmen en stakket stund. Løping handler mye om et enkelt regnskap: man setter trening inn på kontoen og tar det ut på løp. Og så handler det om å være fornuftig: å forberede seg riktig og være smart og mentalt forberedt. Men av og til føles det godt å gi blaffen i laktatnivåer og pulsslag pr. minutt og bare la seg rive med av overmot. Noen ganger lykkes det, men de fleste gangene blir man straffet hardt. Men løping handler også veldig mye om følelser og i dag var gleden knyttet til å ligge i tetklyngen en kort stund.

20120609-164216.jpg

Publisert i Uncategorized | 3 kommentarer

Barfotløping – video

Video | Postet den by | Legg igjen en kommentar

Løping, stil og sko

Jeg begynte å løpe seriøst 25. april 2011. På det tidspunktet hadde jeg et par gamle Brooks fra 90-tallet som var for trange. Jeg hadde verken tenkt på løpesko eller løpestil. Her følger et lite innlegg fra bloggen min for et år siden etter min første økt:

(Monday, 25th of April, 2011: Ran 10 km)

Today I’ve started running. I’m soon to be 45 years old and my weight is 89kg. My goal is to run 10 km every day. I will be honest with you and tell you all about my running life. I’ve read Haruki Murakami’s book about running and got inspired to try it out. This monday I ran 10,2 km without stop. I’m not focusing on the time. My body have to adopt to this movement. It went surprisingly well today: never out of breath and I could enjoy the whole trip. I wondering about this buzz around runner’s high and endorphine. Maybe I have to challange my body more to experience it. My first goal is to run the 10 km in Midnight Sun Marathon and maybe next year I’ll be ready for something more.

Jeg er definitivt «ready for som more» i år, ti kilo lettere og med nye sko har jeg meldt meg på MSM helmarathon. Dette med å løpe 10 km hver dag er en ganske monoton treningsform som gikk jeg bort fra etter en alvorlig akillesbetennelse. Det gjelder å variere treningsuka. Etter hvert har også dette med løpestil og sko blitt viktigere.  Man plukker opp tips på nettet og hos folk man møter.  Her er siste tips fra en Facebook-venn:

Hei. Hvorfor ikke legge om til sko med minimal heel-toe differanse. Jeg løper nesten bare i Saucony sko. Og da i typene Kinvara, Mirage, Fastswicth og A5. Alle til sitt bruk. Felles for disse er mellom 4-8mm dropp. Jeg selv skal løpe maraton i nye Kinvara kjøpt for 3 uker siden på Løplabbet i Oslo. Etter en lengre diskusjon der:-)

I påskeferien startet jeg utforskning av dette som kalles barfotløping eller i mitt tilfelle mer presist midtfotløping .  Jeg leste Født til å løpe skrevet av Christopher McDougall. Boka kom ut i orginalversjon i 2009 og har vært en viktig faktor i det skiftet som har foregått i forhold til løping og sko.  Det fikk meg til å lese en del artikler og blogginnlegg på nettet om temaet. I senere år har flere forskjellige eksperter forsket på hvordan en bør løpe effektivt og skadefritt og lansert ulike teknikker som barfotløping, minimalistløping,  «Chi running», «Pose running» og «Evolution running».  Diskusjonen  rundt på nettet er foreløpig veldig polarisert og preget av svært sterke meninger.  Kanskje ligger sannheten et sted i mellom disse posisjonene. Det er kanskje viktig å variere både løpestil og sko etter treningens formål.

Det er lettere å få oversikt hvis en skiller diskusjonene om løpeteknikk fra fottøyet.  Som et resultat av denne utprøvingen har jeg kjøpt med et par Merrel Trial Gloves som jeg skal teste ut i sommer på fjellstier og lysløyper i området.  Foreløpig har jeg kun vært på korte turer (2 – 3 km), men kan konstatere at følelsen når man løper er veldig annerledes og man blir tvunget lengre fram på foten når man lander.  Slike teknikker unngår harde støt mot føttene som forplanter seg oppover i kroppen. Forfoten og de bøyde knærne demper naturlig. Mindre belastning for forsiden av leggen, knær, korsrygg og så videre oppover. Men belastningen på akilles og den store muskelen bakpå leggen er stor og tar tid å trene seg opp til.  Derfor har enkelt skoprodusenter som for eks. Merrel laget egne løpeskoler på nett.  Rådet fra Saucony-løperen ovenfor er et slags kompromiss der man løper med mindre demping for hælen, men samtidig nok til lengre distanser på asfalt.  Det kan også være en måte å gradvis nærme seg barfotløping, dvs. går fra 8mm hæl-tå differanse, 4 mm og så zero-drop, som det kalles. En tradisjonell løpesko har en høydeforskjell fra hæl til forfot på 12-16 mm.

Hva er så grunnene til at man skal gå over til minimalistsko, som de så fint kalles. Mange hevder at de aller fleste løpeskoene på markedet i dag har unødvendig mye polstring i hælen, dvs. for høy differanse mellom hæl og tå.  Ved å trene med slike sko, vil akilles-senen konstant bli forkortet og være understimulert ved hvert skritt. Lander du derimot på mellom- eller forfoten slik du gjør når du løper barbeint eller med forfotsko, fjærer fotbuen, ledd og sener, og fordeler trykket over tid.  Ved å løpe uten demping eller med mindre demping vil man lettere kjenne hva en gjør rett og galt og man kan ikke «falle tilbake» på å lande på hælen.

Motforestillinger

Kjente profiler står nå fram og kaller denne fiksering på løpestil for tull. Det er kondisjonen som er avgjørende for hvor fort du løper. Når jeg løper rolig lander jeg på hælen. Middels fart lander jeg på mellomfot, og på høy hastighet så lander jeg på forfot. Så enkelt mener jeg løpeteknikk er. Man trenger ikke forfotsko. (Øyvind Sylta i DN)

– Det er kapasiteten som avgjør teknikken. Løping er en naturlig bevegelsesform – gjør man nok av det så havner man tett opp til sitt beste bevegelsesmønster. Har man ikke god nok kondisjon så klarer man ikke ligge på en hastighet der forfotsløping er naturlig.

Mange sier også at de ikke kan trene så mye som de gjorde tidligere med polstrede føtter?  Er det for seint? Er akillesen etter 45 din akilles? Blir langkjøring for mye for leggmusklaturen i minimalistsko? Mye tyder på at det ikke er det. Jeg blir vel en slags prøvekanin siden jeg slet med akillesbetennelse i begynnelsen.

En annet grunn til at å velge minimalistsko er at de ikke tillater for lange skritt (overstriding).  Den løpestilen man tvinges inn i av minimalistskoen vil styrke relevant musklatur som støttemusklatur i anklene, sener og ligamenter i føttene og leggene noe som er viktig for skadefri løping.

Det å bli veldig opptatt av teknikk og til stadighet jobbe med å forbedre den følger naturlig i kjølvannet av å løpe i minimalistiske sko. Så en fordel med udempede sko som FiveFingers, Merrel, Vivo Barefoot EVO o.l. framfor flate, men dempede sko som Nike Free og Saucony er nok at en lærer raskere og ikke kan legge til seg uheldige uvaner.

Publisert i Uncategorized | 3 kommentarer

Løping og «regnskapet»

Å sette inn kilometer på kontoen

Det er ikke lett å jukse seg til god form.  På den andre side er det veldig lett å tallfeste hva som skal til for å komme i god form.  Mange setter inn antall kilometer på kontoen.  En vanlig verdi er kilometer pr. uke eller pr. måned.  Andre sverger til timer og minutter.  I uke 12 har jeg trent 8 timer løping.  Pulsklokka kan være grei å ha, så slipper man å loggføre alt dette.  I tillegg til lengde og tid opererer klokka med noe som den kaller «training load»  eller intensitet.  Denne verdien viser hvor hard treningen har vært, og baserer seg på en kombinasjon av fakta.  Dette regnskapet står i direkte forhold til den dagen du står på startstreken i et løp som har vært en målsetning. Det er på tide å nyte godt av kilometer og timer med svette og smerte.  Finnes det snarveier?  Mye av treningslitteraturen handler om nettopp dette.  Hvordan trener du smart?  Noen hevder at du kan løpe færre kilometer med høyere intensitet.  Andre legger vekt på langkjøring.  Det vil jo avhenge av målsetningen.  Men det fleste er vel enig i at man bør variere treningen og ikke trene for monotont.

Smarte investeringer

Det kan være en smart investering å finne ut sin anaerobe terskel, dvs pulsslag pr. minutt der laktatnivået stiger drastisk i blodet.  Noen kaller dette melkesyreterskelen.  I forbindelse med langkjøring er trening under denne terskelen spesielt effektiv trening.  Denne terskelpulsen kan det være lurt å holde et øye med under lange løp.  Et annet smart trekk kan være å finne noen å trene sammen med.  Dette gjelder spesielt intervalltrening der man vil presse seg hardere sammen med andre.  Langkjøring i terskelfart er også gunstig siden man bør kunne ha samtaler når man løper.  En annet viktig trekk er å få nok restitusjon og lytte til kroppens signaler for å unngå skader.  En hard dag følges av en lett dag.  Kom inn i en rytme.  En annen smart ting er å ha en fast løype som du kan teste deg i med jevne mellomrom.  Det vil være motiverende å kunne se formen stige.

Om å lure seg selv

Noen ganger stiller man for høye mål i forhold til regnskapet.  «Jeg løp jo denne runden på 50 minutter i forrige måned».  Men så glemmer man at man kun har trent tre ganger i løpet av de to siste ukene.  Da sier kroppen i fra om de røde tallene.  Pulsen er den tydeligste feedbacken.  Selvfølgelig går det an å ha dårlige dager, småskader og sykdom i kroppen, men som regel er det enkle svar på en dårlig prestasjon og disse kan man lese rett ut av regnskapet.  Hvordan fører man regnskap? Enten trenger du faste ruter som du vet lengden på.  De fleste har tilgang til en klokke og kan måle tid.  Eller så overlater du alt regnskapsføring til pulsklokka.  En enkel og klar måte vil være å skrive ned kilometer pr. uke.  Etter hvert vil man kunne se forskjeller i forhold til innskudd og den faste ruta man bruker for å måle formen.  Men egne digitale treningsprogram vil man kunne se grafer som viser utviklingen i intensitet og treningsmengde.

Om å frigjøre seg fra tall

Når løpere møtes for første gang eller på trening, så blir det ofte mye snakk om tall.  Er dette snakket om tall nødvendig?  Farten beskrives i minutt per kilometer.  Man er opptatt av negativ split og terskelfart.  Man spør og forteller om bestenoteringer og målsetninger.  Det hersker en slags enighet om at dette er viktig.  Men kan det tenkes at det også kan være noe som legger bånd på oss og holder oss tilbake.  Jeg husker godt bestenoteringen min på 10 kilometer. Det er slike tall som brenner seg fast.  Den løp jeg helt uten klokke og pulsbelte.  Trikset var kanskje at jeg løp rett bak noen som stadig sjekket pulsen og tida.  Det var et løp med veldig jevn fart.  Man kan også se til Afrika og Kenya: et langt løp om morgenen og et om kvelden med stigende progresjon.  Mer komplisert trenger det ikke å være….

Publisert i Løpeblogg | 1 kommentar

Løping og myten om Sisyfos

The original rolling stone

Sisyfos er en merkelig fascinerende skikkelse fra gresk mytologi. Han hadde fornærmet gudene og som straff måtte han skyve en stein opp på fjellet. Hver gang hadde nådde toppen på fjellet, ramlet steinen ned og han måtte starte på nytt. Sånn gikk dagene for Sisofys. For de frie grekerne ble denne type repetisjon regnet som en straff på linje med fysisk smerte og tortur. Årsaken til straffen er komplisert, men den umiddelbare bakgrunnen er at han nektet å vende tilbake til dødsriket, etter å ha fått en midlertidig tillatelse til å vende tilbake til livet. Mange filosofer og forfattere, som Albert Camus, har grepet fatt i denne myten og gitt den nytt innhold. Utgangspunktet til Camus var at livet var absurd og uten mening, og derfor ble også menneskenes handlinger absurde og meningsløse. Han skrev sitt berømte essay: Myten om Sisyfos. Det nye poenget Camus kommer med er at det oppstår en overraskende ny mening i møtet med det meningsløse. Boken avsluttes med at han forlater skikkelsen ved fjellets fot. Camus insisterer på at man må tenke seg Sisyfos som en lykkelig mann.

Langdistanseløping som Sisyfosarbeid

Det første New York Marathon ble holdt i 1970. Det hadde 127 deltakere som løp sirklet rundt Central Park. 40 år senere springer det 45,344 løpere gjennom gatene i New York. Hva har skjedd? Hvorfor finner så mange mening i denne tilsynelatende meningsløse aktiviteten? En av løperne denne søndagen i november 2010 var en chilensk gruvearbeider som het Edison Pena. Han ble reddet ut av en mye omtalt gruveulykke i Chile som skjedde like før. Hvorfor ble han invitert? Jo, han hadde brukt mye av de 69 dagene nede i gruva til å løpe for å holde håpet levende. Han fullførte denne dagen New York maraton på 5 timer, 40 minutter og 51 sekunder. Han ble hyllet som en symbolsk helt og sa selv at han ville motivere andre ved å delta: Running sets you free. Det er vanskelig å forestille seg Edison med avkuttede støvler løpe 10 – 12 km om dagen ned i gruva. Parallellen til Sisyfos som utøver sin straff i Tarasos er tydelig. Tarasos er et sted som ligger like dypt under jorda som himmelen er over den, som det heter i sagnet, altså et slags helvete. Å være fanget under jorda er jo også være et helvete. Noen, både deltakere og tilskuere, mener at maraton kan være det. Dermed står vi igjen med et merkelig paradoks: det som de frie grekerne opplevde som en grusom straff, opplever vi i dag som noe som setter oss fri. Hvordan har det blitt slik? Camus så kanskje svaret allerede på 1950-tallet, ganske samtidig som den første joggebølgen startet i New Zealand og Australia.

Å finne mening i det meningsløse og livsglede i øyeblikket

Mennesket må leve uten håp. Fordi håpet er en illusjon, framholder Camus. Men dette er ikke så dystert som det kan høres ut til, fortsetter han. For å innse at håpet er en illusjon er frigjørende. Nettopp i det øyeblikk vi fatter at vi henviste til å leve her og nå, leve i nuet – dukker innsikten om at øyeblikket byr på rike livsmuligheter. Livsgleden finnes i øyeblikket. Det kreves ryggrad for å bære denne innsikten. Den siste anstrengelsen man må gjøre, er å komme så langt at man innrømmer at våre anstrengelser, det være seg erobringer, kjærlighet eller skaperverk; like gjerne ikke kunne eksistere. På den måten fullbyrdes den dype meningsløshet i ethvert liv.

Kilde: NRK Studio Sokrates

Livet er

Det er vanskelig å forestille seg at alle disse løperne som sliter seg ut i lange løp hver eneste dag på jorda skulle være bærere av denne type innsikter. Her finnes hele det menneskelige spekteret av tanker og følelser. Det finnes løpere som tror, i motsetning til ateisten Camus, at det finnes en levende og personlig gud. Det finnes løpere som lytter til black metal når de springer. Det finnes løpere som samler inn penger til sine syke barn. Det finnes løpere som hevder, i motsetning til Camus, at livet er fylt av mening og ikke finnes absurd. Det lever i sin lykkelige boble sammen med sine nærmeste. Det finnes darwinistiske løpere og tror på survival of the fittest: alfahanner og alfahunner som løper seg oppover i hierarkiet og liker konkurransen. Men samtidig er det vanskelig å ikke se på fenomenet som et samfunnsfenomen der det er en rekke ubevisste faktorer som er til stede som løperne ikke er seg selv bevisst. Hvis vi går tilbake til Edison Pena som løper rundt nede i den innstengte gruva, så er svaret å holde håpet levende, men også å holde dødsangsten på avstand. Personlig vil jeg nok, dersom jeg nok en gang blir konfrontert med hvorfor jeg holder på med den helsikes løpinga, svare med et spørsmål og smile: Har du hørt om myten om Sisyfos?

Publisert i Løpeblogg | Legg igjen en kommentar

Fem hovedprinsipper for trening

1. 10% hardtrening

Løp veldig hardt 10 % av treningstiden (variert intervall)

2. Lett dag etter hard dag

Musklene må få tid til å restituere seg. Lange løp regnes også som hard trening.

3. Unngå det svarte hullet

Ikke tren for mye rett over terskelen, dvs når man ikke klarer å snakke.

4. Tren alternativt på restitusjonsdager

Svømming, sykling, langrenn o.l.

5. Øk belastningen på de harde dagene gradvis

Periodisering bygger deg opp mot toppformen.

Kilde: Den ultimate løpeguiden

20120227-190056.jpg

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar