Mission completed in Chicago!

De seks maratonløpene som er en del av World Marathon Majors ble fullført på under 2 år.  De ble løpt i følgende rekkefølge: New York nov. 2013, London april 2014, Berlin sept. 2014, Tokyo febr. 2015, Boston april 2015, Chicago okt. 2015.

«There is no Chicago urban blues, more heartfelt than my lament for you.» Prefab Sprout

Om å sette seg mål

Hvor kom tanken fra?  Sommeren 2013  kan jeg huske at vi på en løpetur på Håkøya utenfor Tromsø begynte å snakke om å løpe New York marathon.  I steden for å bare prate om det, bestemte vi oss for å melde oss på dagen etterpå.  Jeg tok ei beslutning i steget.  Tanken om løpe World Marathon Majors (The big six) kom i løpet av høsten.  Og tankene ble til virkelighet 11. oktober 2015 da jeg passerte målstreken i Chicago marathon 49 år gammel.  Tanken på å begynne og løpe langt hadde slått ned i meg som 45-åring.  I april 2011 fikk jeg det for meg at jeg skulle trene meg opp til å løpe maraton.  Det hadde aldri falt meg inn tidligere å trene systematisk på løping. Jeg leste ei bok om løping av Haruki Murakami, en japansk romanforfatter som jeg beundret, og beslutningen med sådd.  Det var en stor livsstilsendring for meg.  Jeg gikk fra å være en litt sedat sofasliter på 93 kilo, til å  løpe Adidasmila 2 måneder senere og 13 kilo lettere.  Det gikk tidlig opp for meg at denne endringen medførte store fysiske og mentale fordeler.  Dermed ble det en livsstil.

Sykdom og sorg

Et annet perspektiv på dette er knyttet til at kona mi hadde slitt hele vinteren med store smerter og en sykdom som legene sleit med finne rett diagnose på. I slutten av august 2011 fikk vi den tunge beskjeden at hun hadde leiomyosarkom, en sjelden aggressiv type kreft som rammer folk i alle aldre.  Hun hadde allerede spredning i kroppen og hadde liten sjanse for å overleve.  Skulle jeg oppgi løpinga?  Det var tydelig for oss begge at det hadde hatt en positiv innvirkning på meg, og at det var noe som kunne hjelpe oss gjennom den lange kampen vi stod foran.  Da hun døde i januar 2013, virket løpinga som en meningsløs aktivitet.  Men det ble etterhvert klart for meg at løpinga var viktig for å takle sorgen og den nye hverdagen.

Sosialt fellesskap på trening

En av de viktigste grunnene til at jeg klarte å gjennomføre dette er menneskene man møter. Det sosiale felleskapet knyttet til løping og konkurranser er utrolig viktig for motivasjonen.  Det finnes sikkert mange ensomme ulver som løper der ute, men jeg er ikke en av dem.  Jeg trives best i flokk, gjerne med en lang samtale gående tidlig en lørdags morgen.  Maratonløpere i Tromsø har i årevis hatt en fast langkjøring hver lørdags morgen der løpere fra ulike klubber møtes for en felles økt.  Det er en fantastisk fin gjeng som løper gjennom årstidene uansett vær.  Det er altså på en av disse turene idéen kommer seilende.  En novembermorgen i 2013 står Ørjan, Robin og jeg klar på startstreken i New York.  Det skulle bli en fantastisk opplevelse.  Over to millioner tilskuere følgte oss gjennom fem bydeler og inn til målet i Central Park.  Chicago marathon var også en fantastisk opplevelse.  Det var en verdig avslutning på et utrolig prosjekt.

 

WMM

Publisert i Løpeblogg, the big six | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Snart klar for mitt fjerde maraton i Tromsø

Midnight Sun Marathon 2015

Lørdag 20. juni er det klart for 42 km gjennom gatene i Tromsø.  Det blir mitt fjerde maraton på rad I Tromsø og det var også debuten min i 2012.  Dette blir altså mitt 12. maraton totalt.  Jeg begynner å få et slags bilde av løypa i hodet.  Første del er alltid en god reise, men strekningen fra Troms Kraft, over brua tilbake til sentrum, skal man være forsiktig med.  Her er det lett å bli overmodig.  Dette er avgjørende for hvor mye man har å gi fra flyplassen og tilbake til sentrum.  Det er også noe med hjemmebane som ikke er helt kompatibelt med maratonløp.  Man vet til enhver tid hvor langt det er igjen og man kan ikke lulle seg inn i en slags tidløs tilstand.  Det ser bra ut når det gjelder været i år: 10 – 12 grader, null nedbør, lite vind og delvis skyet: perfekte forhold.

Mål og løpeglede

Jeg er forsiktig med å komme med målsetninger siden jeg har lært at det er mange faktorer som spiller inn.  Jeg kommer til å starte litt optimistisk og satse på å setter personlig rekord.  Men jeg oppdager tidlig i løpet hvordan dagsformen er og vil justere løpet i forhold til puls.  Det er jo litt spesielt at starten er 20.30 og at man løper utover kvelden.  Det hadde vært stas å komme inn rundt midnatt for en gangs skyld.  Løpegleden står fremdeles i fokus og jeg er sjeleglad for at jeg har klart å balansere trening og løp i 2015 slik at jeg har unngått skader.  Både Tokyo  22. februar og Boston 20. april var veldig gode opplevelser.  Det har dreid seg mye om å lytte til kroppen på trening. Det var veldig fint å klare å løpe over 320 km i mai.  Siste uke har jeg gjennomført to milløp: Eidemila på 43 min og Krokenmila 42 min.  Det tyder på en form som bør kunne gi en tid på ned mot 3.30 på MSM.  Men å løpe i Tromsø er spesielt og har alltid vært ei vanskelig løype for meg.

Kort om Boston Marathon 2015 20. april

Boston var en utrolig fin by.  Vi kom på fredag morgen og løpet var ikke før mandagen.  Det var noen veldig fine dager i forkant av løpet.  Selve løpsdagen var preget av regn, motvind og bare fire varmegrader, så det ble en liten nedtur.  Men selve løpet ble likevel en stor opptur på grunn av publikum og opplevelsen.  Det berømte bakkene ble tunge og gjorde sitt til at det ikke ble personlig rekord.  Det ble etterhvert veldig kaldt og jeg brukte veldig lang tid til å bli varm igjen etter løpet.  Jeg passerte halvveis rundt 1.45 og lå an til en grei tid tatt forholdene i baktraktning, men så kom bakkene. Her er de harde fakta: https://www.strava.com/activities/296492168

Boston

Målpassering i Boston på 3.45.14 og et snitt på 5.20 pr. km

Publisert i Løpeblogg | 1 kommentar

Noen tanker om oppladningen til Boston Marathon 2015

Ta pulsen på treninga

Etter 10 dager med null løping har jeg begynt oppladningen til neste løp.  Det er ca. 7 uker fram til Boston Marathon mandag 20. april.  Etter ett års pause har jeg begynt å registrere puls og tenke treningssoner igjen.  Jeg skal forsøke å trene rundt ca. 70 km hver uke og trene 80% i sone 1 og 2 (Olympiatoppens soner).  Jeg har maxpuls på ca. 195.  Det vil si at at jeg bør ha 56 km i pratetempo, og ikke noe over 151 bpm (beats per minute).  Jeg har fast langkjøring på lørdagsmorgenen.  Hvis jeg følger planen, så bør jeg har ca. 6 langkjøringer på ca. 25 – 30 km før Boston.  Da gjenstår det 26 km som man kan fordele på to dager, såkalt restitusjonsløping.  Da gjenstår det 24 km som man kan trene litt raskere økter.  Spørsmålet er vel hva som egner seg best som maratontrening.  Jeg har selv veldig sansen for progressive økter.  En favoritt er en type progressiv intervall: 5 km – to min pause – 4 km – 2 min pause – 3 km – pause – 2 km – pause – 1 km – nedjogg.  Farta kan øke for eks. 0.10 meter pr. sekund. Slik at man starter med 4.50 m/km det første 5 km og ender opp med 4.00 m/km i den siste km.  En annen favoritt er progressiv mil uten pauser.  En økt jeg ikke har prøvd er 1000 metre.  8 x 1000 meter for eks.  Kanskje prøver jeg det denne gangen.  Man bør jo helst også ha såkalt terskeltrening eller trening i halvmaratontempo.  Jeg satser på å få noen innspill fra forskjellig hold.  Så da starter vi oppladningen mandag 9. mars.

image566

Publisert i Løpeblogg | 1 kommentar

Tokyo Marathon 2015 – Løpeglede igjen!

Big Six in Japan – fjerde løp av seks

tokyomarathon20152

Når man har bestemt seg for å løpe de seks store maratonløpene i verden, The Big Six Marathon Majors, så kommer  etterhvert turen til Tokyo marathon.  Det er det løpet som jeg har gledet meg mest til fordi jeg har vært opptatt av japansk kultur og Tokyo virket som en utrolig spennende by. Jeg kjøpte billett gjennom Springtime Travel som arrangerer løpereiser rundt om i verden.  Den andre måten å gjøre det på er å delta i et lotteri der det er ca. 10% sjanse for å få startnummer.  Trekningen er ca. et halvt år i forveien.  Det er jo litt stress med å ordne alt sjøl: flybilletter, hotell, sightseeing, buss til start og fra målområdet og man går glipp av det sosiale ved å være på tur hvis man ikke reiser en gjeng sammen.  Det blir nok en god del dyrere, men fordelene er mange for de som overlater alt til reisearrangøren.

Flyreisen og mangel på søvn

Jeg reiste fra Tromsø kl. 08.30 med SAS 18. februar og landet i Tokyo 19. februar 10.40 (Japansk tid + 8 timer).  Det ble ikke så mye søvn på den 11 timers reisen fra København til Narita flyplass i Tokyo. Deretter ble vi kjørt direkte til startnummermessen (Expo’en) og deretter rett til hotellet. Hotellet ligger i en bydel som heter Shinjuku rett ved starten til maratonløpet.  Starten går klokka 01.10 på natta norsk tid, så det er nødvendig med noen dager til å justere døgnrytmen.  Hvis man skal tilpasse dette i Norge, så må man legge seg kl. 18 på ettermiddagen og stå opp ved midnatt.  Det fristet ikke.

Sightseeing i Tokyo

24.02.2015 - 10

Her er jeg ved porten til den shintoistiske tempelparken Meiji Shrine Park

24.02.2015 - 19

Utsikt fra Tokyo Government Building

24.02.2015 - 11

Kvalitetssushi i Ginza

Det første kvelden var i opp i Tokyo Government Building rett ved hotellet for å få en oversikt over de forskjellige bydelene. Det var en veldig fin utsikt derfra og vi kunne se Mount Fuji i vest. Bygningen er 242 meter høy og observasjonsetasjen ligger på 202 meter. Det er gratis og en veldig fin måte å få oversikt over Tokyo på.  Senere på kvelden møttes vi på hotellet til felles middag.  Neste dag gikk turen til Meiji Shrine Park (tempelpark), The Imperial Palace, Tokyo Tower og Ginza som er et handlestrøk.  Det ble tid til å smake på Kobe Beef og Kvalitetssushi.  Deretter var det tid for å ta Tokyo Subway, fra Ginza til Shinjuku.  Det gikk greit med telefonapp og gode forklaringer på engelsk.  Japanere er virkelig gode hjelpere hvis du spør og følger deg gjerne til stasjonen.  Lørdagen var roligere og jeg prøvde fotmassasje og spiste god mat på en av de mange restaurantene i nærheten.  Det er litt viktig at det ikke blir for mye gåing dagen før.

Opplevelsen av løpsdagen

Å løpe maraton i Tokyo er på mange måte er særegen opplevelse. For meg med det en veldig fin opplevelse.  Jeg tror jeg kan dele inn de forskjellige maratonopplevelsene i to grupper.  De smertefulle som jeg setter på kontoen for mental trening.  Det kan enten være en skade som har blitt forverret eller oppstått i løpet, eller det kan være at man begynte for hardt og må lide seg gjennom andre del av løpet.  Den andre typen er flytopplevelsene, der største delen av løpet oppleves balansert og man ligger akkurat på rett sted når det gjelder fart og intensitet.  Disse løpene avsluttes ofte fortere enn første del eller så får man en kort periode med smerte på slutten.  Tokyo var definitivt en flytopplevelse.  Jeg holdt jevn fart fra start til omtrent 35 km.  Særlig fasen mellom 20 km og 30 km opplevdes som flyt.  Jeg  lå på grensen og balanserte.  Jeg visste at dette kom til å gå bra.  Da blir de siste 4 km med kramper i hamstringen uvesentlig i forhold til løpsopplevelsen.  Jeg hadde en ukomplisert plan:  å holde ei fart rundt 5 min pr km. Og innta litt drikke og gel hver 5 km i løpet.  Det enkle i planen gjør at man kan bruke oppmerksomheten på å ta inn folket og byen: å oppleve rammen rundt løpet.  Det var mye publikum langs løypa og jeg fikk et veldig positivt inntrykk av japanerne.  Det var mange artige små opplevelser. Man legger jo merke til løpere fra forskjellige nasjoner og utveksler litt informasjon.  Denne gangen fikk jeg en del tilrop på grunn av t-skjorte med NORWAY skrevet på forsiden og flagget foran og bak. Jeg løftet hånden som svar, snudde meg av og til.  Noen ganger var det nordmenn som ropte.  Andre gang kastet jeg capsen til ei jente som ropte: Go Norway!  Det var artig å legge merke til løpestiler, t-skjorter, pusting og pesing.  Det ligger der som bilder man kan ta fram.  Spesielt de løperne som man løp sammen med i lang tid.

24.02.2015 - 9

Kvelden før legges bekledningen ut på senga tradisjonen tro.

24.02.2015 - 7

Like før start med hettegenser og regnponcho. Lett duskregn og fire grader

24.02.2015 - 6

Strålende fornøyd etter målgang i den store mottakshallen

Løpet startet i Shinjuku ved hotellet der vi bodde.  Det var lang og kald ventetid før starten.  Jeg hadde heldigvis en gammel hettegenser og en caps jeg skulle kaste rett før start.  Det var ca. 5 grader og litt lett duggregn i lufta. Resten av klærne ble levert i en pose og ble fraktet til målområdet 45 min før start. Vi stod nok veldig lenge stille før start og det var dårlig med oppvarming og informasjon.  Kontrasten var stor til etter løpet som absolutt var det beste jeg har opplevd.  Utrolig velorganisert og gjennomtenkt!  Det var enkelt å ta shuttlebuss tilbake til hotellet siden vi hadde billett på forhånd.  Det tok ca. 40 minutter.  Det var godt å ligge i badekaret med en boks øl og tenke på den fantastiske løpsopplevelsen.  Senere på kvelden ble det fellesmiddag og skybar øverst i Keio Plaza hotel.

Her sitter jeg i Skybaren på Keio Plaza Hotel etter Tokyo marathon

Her sitter jeg i Skybaren på Keio Plaza Hotel etter Tokyo marathon

24.02.2015 - 2

Cosmopolitan inntas med utsikt over Tokyo der løpet gikk

En liten digresjon – Haiku

Jeg har i mange år vært opptatt av japansk haiku.  Det er et trelinjers lite dikt som har en lang tradisjon i Japan.  Siden 2010 hatt en Twitterkonto der jeg skriver engelske haiku.  Gjennom årene har jeg fått en japansk oversetter.  Det var utrolig hyggelig å treffe Takeshi og spise lunch et par timer og diskutere haiku og livet generelt.

:

marathontraining

the mountains are changing

from white to green

Hakeshi’s translation to japanese:

マラソンす 山の白さが移り青

Litt fakta om løpet

Litt fakta om løpet

Publisert i Løpeblogg | Legg igjen en kommentar

Klar for Tokyo marathon

Forberedelser

Mye av treninga har vært basert på innarbeidede rutiner.  En langkjøring i uka, intervaller på mandager og torsdager har jeg kjøre ei tempoøkt.  Resten av uka fylles opp med litt rolige økter.  I desember har jeg hatt en snitt på rundt 7 mil i uka, men januar har vært litt prega av sykdom og skippertak.  Målet var å være klar for 3.30-tempo, dvs. rundt 5 minutter per kilometer (12 km/t), men jeg må nok justere opp litt på grunn av et 10-dagers opphold i slutten av januar på grunn av sykdom.

tokyostart2

Utfordringer

Det er jo en lang reise til Tokyo. Jeg starter 08.39 på onsdags morra i Tromsø, og ankommer Tokyo med buss i 11-tida på torsdag (Lokal tid +8).  Løpet starter kl 0910 på søndags morgen. Værmelding i dag er 7 – 14 grader og overskyet.  Det lover bra.  Jeg er litt bekymret i forhold til næringsinntak og gel.  Jeg skal teste ut et nytt produkt.  Det blir litt gambling.  I tillegg blir det dette med å snu døgnet og det å plutselig løpe på asfalt igjen.

tokyomarathon20152

Jeg reiser i regi av Springtime Travel og treffer derfor en del fra gruppa som deltok i Berlin marathon i høst.  Dessuten skal en venn fra Northern Runners i Tromsø delta: Erik Haagensen.  Så det blir nok sosialt i i dagene før og på søndags kveld.  I tillegg skal jeg besøke en nevø som bor og jobber der og har japansk kjæreste.

1024x683x2545d1f547a810c8df7b6af

Mål

Dette blir en av 5 maraton som skal gjennomføres i år.  Det viktigste er en god opplevelse.  Jeg satser på progresjon gjennom året.  Det kommer nok en rapport i etterkant.  Jeg er fornøyd med en tid mellom 3 og en halv og 4 timer.  Det mest sannsynlige er sikkert en snitt rundt 5.15 og ei sluttid rundt 3.45. Dette blir min første tur til Japan og jeg har vært opptatt av japansk kultur hele livet egentlig, så det blir uansett en fantastisk opplevelse.

2264_01

Publisert i Løpeblogg | Legg igjen en kommentar

Om løpeglede

Løpeglede

Etter Berlin marathon har jeg tatt en løpepause på to uker. Da kjenner jeg at jeg får et behov for å reflektere litt over at man bruker såpass mye tid og energi på løping.  Et sentralt ord som dukker opp da er begrepet løpeglede.  Forutsetningen for dette er selvfølgelig at du vil bruke tida di på ting som skaper glede: for deg sjøl og andre.  Men det finnes mange slags løpeglede. Jeg tenkte jeg skulle bruke dette blogginnlegget på å utforske de forskjellige typene for løpeglede.

Jeg løper altså opplever jeg verden annerledes

I bunnen ligger det vel en slags glede i det å bevege kroppen.  For meg har det vært viktig at dette ikke er noe slags skippertak eller en strategi for å bli slank.  Det var et valg av livsstil.  Noe som jeg ville gjøre hver uke i veldig mange år framover.  Jeg ble inspirert av løpere som var eldre enn meg og ser for meg at jeg kan holde på med dette i 20 – 30 år hvis jeg holder meg skadefri.  Det er en livsstil og en måte å være i verden på.  Det vil si at ei uke som løper er annerledes enn ei uke som ikke-løper.  Man opplever verden annerledes.  Det er en helt annen livsstil.  Og det er kanskje ikke så lett for de som ikke har prøvd dette å forstå gleden i dette.

nr_msm2012

Sosial løping

Det var vel etter et år etter jeg begynte med løpetrening at jeg for alvor oppdaget gleden ved å løpe sammen med andre.  Først var det jo snakk om å komme opp på et visst nivå.  Senere begynte jeg å løpe langt en gang i uka. Disse øktene bør utføres i snakketempo og er med på å styrke hjertemusklaturen og utvikler blodårer og mitokondrier i løpemusklene.  Denne økta er ofte over to timer og man får tida til å gå ved å snakke sammen og nyter fellesskapet med å løpe sammen.  Da trenger man en egen flokk, ei løpegruppe: det kan være en klubb eller bare 2 – 3 personer som har en fast avtale.  For meg har mange av de store opplevelsene av løpeglede vært knyttet til denne faste økta gjennom året.

150175_10150869437911189_555526188_12108986_478282624_n

Å løpe ute gjennom årstidene

En annen type glede er knyttet til naturopplevelsen.  Det kan faktisk være en av det flotteste løpeøktene når man løper i nysnø i november i mørketida.  Det skulle man ikke tro før man begynte å løpe.  Høsten er selvsagt fin.  Det er gult bjørkeløv, stiene er tørre, krystallklar sol og kald høstluft, men det har også sin sjarm med å holde ut i sludd på en dag med kuling og nullføre.  Den kalde snøen legger seg som en ansiktsmaske som man kan plukke av.  Jeg har ikke opplevd at slike ting har gjort meg sjuk eller i dårlig humør.  Snarere tvert imot. Det gir en slags mestringsopplevelse og en glede når man sitter nydusja og drikker en kopp varm kaffe.  De som driver med motbakkeløping og løping i fjellene vil nok kunne underskrive på naturopplevelsen.  Da tar du løpingen et hakk videre.  Det er fanstastisk å følger løpere som Emelie Forsberg og Kilian Jornet og se hvor mye glede de opplever med det de holder på med.  Det gjelder selvfølgelig også for de som går turer i skogen og toppturer på fjellene.  Poenget er å komme seg ut i naturen og bevege seg, gjerne sammen med andre og dele gleden av å være i naturen.

1185810_10151540891276759_892970552_n

Gleden ved å forbedre seg selv og konkurrere

Gleden knyttet til å løpe optimalt er knyttet til en forståelse for hvorfor man trener.   Et viktig stikkord for selvforbedring er variasjon i løpeøktene og kvalitet: Det vil si at man ligger i flytsonen sin.  Man trener ikke for lett, men heller ikke for hardt.  Hvis man vil forbedre seg selv bør øktene ha en tydelig funksjon og man bør trene smart.  Når man etter hvert får denne forståelsen, kan man oppleve stor glede ved framgang og det å slå personlige rekorder.  Men hvis dette blir et ensidig fokus ved løpingen, så risikerer man å miste motivasjonen når man stagnerer og ikke klarer å følge opp den oppadstigende kurven.  Det kan for eks. hjelpe å endre fokus: fra me myself and I, til å kanskje hjelpe andre og praktisere framløping:  å hjelpe andre i klubben til å få framgang.  Man kan også drive med prosjekter knyttet til Charity og samle inn penger til de som er dårligere stilt.  Eller man kan misjonere litt for gleden man kan oppleve ved å bevege seg: få med seg andre ut av sofaen og over dørstokken.  Når det er sagt, så må man innrømme at det er stor glede i å sette seg et mål og sette sammen et treningsprogram som fungerer.  Det er også stor skuffelse knyttet til det hele når man  mislykkes.  Av og til mislykkes musikere på den store konserten de har øvd til i mange måneder.  Da dukker spørsmålene opp.  Har jeg trent feil?  Har jeg fortalt meg selv løgner og lurt meg selv?  Eller er det andre faktorer knyttet til selve løpsdagen?  Hvis man får noen nedturer, så blir oppturene så mye morsommere når det kommer.  Særlig hvis de er et resultat av selvinnsikt og forbedring av opplegget.

744451-1022-0022s

Mental glede

Når man løper skjer det noe med de mentale prosessene i sinnet ditt.  Det skjer noe både kjemisk og psykisk.  Det kan være en støtte i forhold til å komme gjennom en tøff periode i livet: sorg, skilsmisse eller utbrenthet.  Det kan være en støtte i terapi og gi positive effekter i forhold til depresjon eller andre psykiske forstyrrelser.  Men får løpinga ta helt overhånd så er det vel noen som vil gi det en slags diagnose:  løpeforstyrrelse, og man kan løpe seg både fra kona/mann og jobb. Foreløpig er det få løpende psykologer med pasienter å se på stiene og forskningen er i startgropa ennå.  Vi som løper kjenner historiene og ser erfaringene som løperne har og de fleste forteller historien som løping som mental støtte som gir mange positive effekter, og særlig hvis man er en del av et sosialt løpenettverk.  Det handler vel mye om å skape en balanse i kroppen og i livet.  Hvis man trener for mye og ikke lenger kjenner den samme gleden, så vil det også være med på å skape ubalanse.

sisyphus

Gleden ved å fortsette og løpe når man blir eldre

Jeg begynte selv å løpe når jeg var 45 år gammel for snart 4 år siden. Jeg har løpt ni maraton.  Jeg ser for meg at jeg kan fortsette denne livsstilen i 20 – 30 år til. Ikke nødvendigvis løpe maraton, men selve livsstilen. Hvis jeg er fornuftig, kan det nok forlenge livet mitt og hjelpe til å holde meg frisk både mentalt og fysisk. Jeg tror man kan ha den samme gleden av dette i alle faser av livet.  Det er en del av den enkle filosofien: Enjoy life!  Eller som det heter i sangen skrevet av en annen nordlending (Trygve Hoff):

Et døgn går forbi
Du lever på lånt og kostbar tid
Mens et hjerte slår
og dagan går og går

Publisert i Løpeblogg | Legg igjen en kommentar

En leksjon i ydmykhet – Berlin Marathon 2014.

Tanker i Tiergarten etter målgang

Maraton handler mye om ydmykhet.  Hvis du ikke har trent godt, vil distansen ydmyke deg.  Hvis ikke kroppen fungerer som den skal, vil den ydmyke deg.  Ingen nåde.  No mercy.   Klokka lyver ikke.  Jeg føler meg som en gammel bruktbil når jeg ligger i parkgresset etter målpassering.  Hvis det hadde vært EU-kontroll for menneskekropper, så ville jeg nok fått en del anmerkninger.  Et skranglete venstre kne truet med å avskilte meg og parkere meg på sidelinja, men jeg holdt ut smertene i to timer.  Høy puls etter en vel optimistisk start i forhold til treningsgrunnlaget forårsaket lekkasje i melkesyreanlegget.  Etter målgang smilte jeg likevel tappert til de som hadde perset. De hadde vært realistiske og ærlige mot seg selv, og som kanskje hadde følgt sine knallharde treningsprogrammer til punkt og prikke.

Hvis vi vrir litt på kjente Ibsensitat så heter det: Å løpe er å holde dommedag over seg selv.  Men kanskje også at tar man håpet fra en gjennomsnittsløper, så tar du lykken fra han med det samme.  

Alle disse tankene gikk gjennom hodet mitt mens jeg haltet meg gjennom Tiergarten, den store parken i sentrum av Berlin der både starten og målet på helmaraton, befinner seg.  Vi fant etter hvert en ølservering der jeg inntok en skummende Löwenbrau halvliter med pils.  Noen av oss strålte av glede og det er vel undt.  Det er kjernen i denne galskapen: løpegleden og euforien over å prestere når det gjelder.  Noen blir hoppende glad, mens for andre virker spensthopp som sience fiction: noe som ikke kommer til å skje i nærmeste framtid.  Jeg satt altså der med mitt selvoppgjør, med min runner´s blues og smilte tappert.  Og hva tenker jeg på?  Jo, revansj…  En sjanse til.  Tokyo maraton.  Du skal få et løp i mårå som reint og ubrukt står… Og neste gang sitter kanskje jeg med den boblende gleden og stråler.

En post-run-beer i Tiergarten etter målgang.

En post-run-beer i Tiergarten etter målgang.

Northern Runners i Berlin

Klubben jeg løper med i Tromsø var i årets utgave av Berlin marathon representert med 4 løpere.  Vi bodde litt spredt og det var ikke egentlig en klubbtur.  Sindre Torp leverte et topp løp på 3.13.  Målsetningen var 3.10 – 3.15, så det var jo right on target.  Erik Haagensen leverte et nytt sterkt løp og pers på 3.11.  Jon-Vidar Schneider sprang sin andre maraton.  Han var litt preget av en forkjølelse, men leverte en god innsats med 3. 57 og tangering av resultatet tidligere i sommer under Midnight Sun Marathon.  For øvrig skal flere andre løpere fra NR til Frankfurt seinere i høst.  Det blir spennende å følge dem.  Erik Haagensen og jeg skal til Tokyo Marathon den 22. februar 2015.

Fra venstre: Sindre Torp, Erik Haagensen, Erik Boye og Jon-Vidar Schneider.

Fra venstre: Sindre Torp, Erik Haagensen, Erik Boye og Jon-Vidar Schneider.

Om Janicke og Springtime

Siden jeg ikke hadde kommet med via loddtrekning til Berlin, så valgte jeg å reise med Springtime Travel til Berlin.  Det var et veldig bra opplegg.  Fint hotell, interessant og artig folk og et greit opplegg for turen.  Den norske lederen for Springtime; Janicke Ekelberg som også blogger under på Lettbent.no, var en glimrende reiseleder og motivator.

På frokostjoggen med Springtime-ansatte Janicke Ekelberg

På frokostjoggen med Springtime-ansatte Janicke Ekelberg

Fakta om løpet og skaden

Alt lå til rette for et godt maratonløp på søndags morgen.  Men jeg var veldig i villrede om starttempo og tenkte mye på å satse litt i overkant siden det var så gode forhold og siden løype var så flat og fin.  Vi sto opp klokka 06 og spiste en solid frokost på hotellet.  Klokka 07 ble vi kjørt i buss til startområdet.  Planen som lå i bakhodet var å løpe nærmest mulig 5 blank pr. km og se hvordan det hele utviklet seg.  Da skulle jeg ligge på 1.45 halvveis og i rute til 3.30 og ny pers.  Jeg lå rundt 1.50 halvveis, men kneet var begynt å plage meg og jeg hadde en høyere puls enn jeg hadde regnet med. Etter 25 km skjønte jeg at jeg ikke hadde dagen: kneet verket verre og høy puls over lang tid hadde fylt kroppen med melkesyre.  Siste halvdel av løpet minnet med om opplevelsen i London:  Det handlet kun om å komme i mål men en viss verdighet.  Jeg kom i mål ca. en halv time etter pers.

Løypa var fin

Løypa var fin

Et glis som skjuler et par times smertefull løping

Et glis som skjuler et par times smertefull løping

Venstre kne var ferdig tapet etter fysioterapeutens instruksjon, men det  ble for tøft.  Skaden heter Hoffas kne.

Venstre kne var ferdig tapet etter fysioterapeutens instruksjon, men det ble for tøft. Skaden heter Hoffas kne.

Om maratonløpene .  Målet er å fullføre World Major Marathons

  • New York Marathon 2013 Terningkast: 6 (3.38 og pers)  Opplevelse Terningkast: 6 Max utbytte!
  • London Marathon 2014  Terningkast: 1  Total kollaps og skade. (4.14)  Opplevelse: 3 Bra kompisgjeng.  Fin by.
  • Berlin Marathon 2014 Terningkast: 2 Delvis kollaps, venstre kne skadet. (4.07) Opplevelse terningkast: 5 Herlig by og herlig folk.
  • Tokyo Marathon 2015 22. februar.
  • Boston Marathon 2015 14. april
  • Chicago Marathon 2015 11. oktober.
Publisert i Løpeblogg | Legg igjen en kommentar