Mission completed in Chicago!

De seks maratonløpene som er en del av World Marathon Majors ble fullført på under 2 år.  De ble løpt i følgende rekkefølge: New York nov. 2013, London april 2014, Berlin sept. 2014, Tokyo febr. 2015, Boston april 2015, Chicago okt. 2015.

«There is no Chicago urban blues, more heartfelt than my lament for you.» Prefab Sprout

Om å sette seg mål

Hvor kom tanken fra?  Sommeren 2013  kan jeg huske at vi på en løpetur på Håkøya utenfor Tromsø begynte å snakke om å løpe New York marathon.  I steden for å bare prate om det, bestemte vi oss for å melde oss på dagen etterpå.  Jeg tok ei beslutning i steget.  Tanken om løpe World Marathon Majors (The big six) kom i løpet av høsten.  Og tankene ble til virkelighet 11. oktober 2015 da jeg passerte målstreken i Chicago marathon 49 år gammel.  Tanken på å begynne og løpe langt hadde slått ned i meg som 45-åring.  I april 2011 fikk jeg det for meg at jeg skulle trene meg opp til å løpe maraton.  Det hadde aldri falt meg inn tidligere å trene systematisk på løping. Jeg leste ei bok om løping av Haruki Murakami, en japansk romanforfatter som jeg beundret, og beslutningen med sådd.  Det var en stor livsstilsendring for meg.  Jeg gikk fra å være en litt sedat sofasliter på 93 kilo, til å  løpe Adidasmila 2 måneder senere og 13 kilo lettere.  Det gikk tidlig opp for meg at denne endringen medførte store fysiske og mentale fordeler.  Dermed ble det en livsstil.

Sykdom og sorg

Et annet perspektiv på dette er knyttet til at kona mi hadde slitt hele vinteren med store smerter og en sykdom som legene sleit med finne rett diagnose på. I slutten av august 2011 fikk vi den tunge beskjeden at hun hadde leiomyosarkom, en sjelden aggressiv type kreft som rammer folk i alle aldre.  Hun hadde allerede spredning i kroppen og hadde liten sjanse for å overleve.  Skulle jeg oppgi løpinga?  Det var tydelig for oss begge at det hadde hatt en positiv innvirkning på meg, og at det var noe som kunne hjelpe oss gjennom den lange kampen vi stod foran.  Da hun døde i januar 2013, virket løpinga som en meningsløs aktivitet.  Men det ble etterhvert klart for meg at løpinga var viktig for å takle sorgen og den nye hverdagen.

Sosialt fellesskap på trening

En av de viktigste grunnene til at jeg klarte å gjennomføre dette er menneskene man møter. Det sosiale felleskapet knyttet til løping og konkurranser er utrolig viktig for motivasjonen.  Det finnes sikkert mange ensomme ulver som løper der ute, men jeg er ikke en av dem.  Jeg trives best i flokk, gjerne med en lang samtale gående tidlig en lørdags morgen.  Maratonløpere i Tromsø har i årevis hatt en fast langkjøring hver lørdags morgen der løpere fra ulike klubber møtes for en felles økt.  Det er en fantastisk fin gjeng som løper gjennom årstidene uansett vær.  Det er altså på en av disse turene idéen kommer seilende.  En novembermorgen i 2013 står Ørjan, Robin og jeg klar på startstreken i New York.  Det skulle bli en fantastisk opplevelse.  Over to millioner tilskuere følgte oss gjennom fem bydeler og inn til målet i Central Park.  Chicago marathon var også en fantastisk opplevelse.  Det var en verdig avslutning på et utrolig prosjekt.

 

WMM

Dette innlegget ble publisert i Løpeblogg, the big six og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s