Om løpeglede

Løpeglede

Etter Berlin marathon har jeg tatt en løpepause på to uker. Da kjenner jeg at jeg får et behov for å reflektere litt over at man bruker såpass mye tid og energi på løping.  Et sentralt ord som dukker opp da er begrepet løpeglede.  Forutsetningen for dette er selvfølgelig at du vil bruke tida di på ting som skaper glede: for deg sjøl og andre.  Men det finnes mange slags løpeglede. Jeg tenkte jeg skulle bruke dette blogginnlegget på å utforske de forskjellige typene for løpeglede.

Jeg løper altså opplever jeg verden annerledes

I bunnen ligger det vel en slags glede i det å bevege kroppen.  For meg har det vært viktig at dette ikke er noe slags skippertak eller en strategi for å bli slank.  Det var et valg av livsstil.  Noe som jeg ville gjøre hver uke i veldig mange år framover.  Jeg ble inspirert av løpere som var eldre enn meg og ser for meg at jeg kan holde på med dette i 20 – 30 år hvis jeg holder meg skadefri.  Det er en livsstil og en måte å være i verden på.  Det vil si at ei uke som løper er annerledes enn ei uke som ikke-løper.  Man opplever verden annerledes.  Det er en helt annen livsstil.  Og det er kanskje ikke så lett for de som ikke har prøvd dette å forstå gleden i dette.

nr_msm2012

Sosial løping

Det var vel etter et år etter jeg begynte med løpetrening at jeg for alvor oppdaget gleden ved å løpe sammen med andre.  Først var det jo snakk om å komme opp på et visst nivå.  Senere begynte jeg å løpe langt en gang i uka. Disse øktene bør utføres i snakketempo og er med på å styrke hjertemusklaturen og utvikler blodårer og mitokondrier i løpemusklene.  Denne økta er ofte over to timer og man får tida til å gå ved å snakke sammen og nyter fellesskapet med å løpe sammen.  Da trenger man en egen flokk, ei løpegruppe: det kan være en klubb eller bare 2 – 3 personer som har en fast avtale.  For meg har mange av de store opplevelsene av løpeglede vært knyttet til denne faste økta gjennom året.

150175_10150869437911189_555526188_12108986_478282624_n

Å løpe ute gjennom årstidene

En annen type glede er knyttet til naturopplevelsen.  Det kan faktisk være en av det flotteste løpeøktene når man løper i nysnø i november i mørketida.  Det skulle man ikke tro før man begynte å løpe.  Høsten er selvsagt fin.  Det er gult bjørkeløv, stiene er tørre, krystallklar sol og kald høstluft, men det har også sin sjarm med å holde ut i sludd på en dag med kuling og nullføre.  Den kalde snøen legger seg som en ansiktsmaske som man kan plukke av.  Jeg har ikke opplevd at slike ting har gjort meg sjuk eller i dårlig humør.  Snarere tvert imot. Det gir en slags mestringsopplevelse og en glede når man sitter nydusja og drikker en kopp varm kaffe.  De som driver med motbakkeløping og løping i fjellene vil nok kunne underskrive på naturopplevelsen.  Da tar du løpingen et hakk videre.  Det er fanstastisk å følger løpere som Emelie Forsberg og Kilian Jornet og se hvor mye glede de opplever med det de holder på med.  Det gjelder selvfølgelig også for de som går turer i skogen og toppturer på fjellene.  Poenget er å komme seg ut i naturen og bevege seg, gjerne sammen med andre og dele gleden av å være i naturen.

1185810_10151540891276759_892970552_n

Gleden ved å forbedre seg selv og konkurrere

Gleden knyttet til å løpe optimalt er knyttet til en forståelse for hvorfor man trener.   Et viktig stikkord for selvforbedring er variasjon i løpeøktene og kvalitet: Det vil si at man ligger i flytsonen sin.  Man trener ikke for lett, men heller ikke for hardt.  Hvis man vil forbedre seg selv bør øktene ha en tydelig funksjon og man bør trene smart.  Når man etter hvert får denne forståelsen, kan man oppleve stor glede ved framgang og det å slå personlige rekorder.  Men hvis dette blir et ensidig fokus ved løpingen, så risikerer man å miste motivasjonen når man stagnerer og ikke klarer å følge opp den oppadstigende kurven.  Det kan for eks. hjelpe å endre fokus: fra me myself and I, til å kanskje hjelpe andre og praktisere framløping:  å hjelpe andre i klubben til å få framgang.  Man kan også drive med prosjekter knyttet til Charity og samle inn penger til de som er dårligere stilt.  Eller man kan misjonere litt for gleden man kan oppleve ved å bevege seg: få med seg andre ut av sofaen og over dørstokken.  Når det er sagt, så må man innrømme at det er stor glede i å sette seg et mål og sette sammen et treningsprogram som fungerer.  Det er også stor skuffelse knyttet til det hele når man  mislykkes.  Av og til mislykkes musikere på den store konserten de har øvd til i mange måneder.  Da dukker spørsmålene opp.  Har jeg trent feil?  Har jeg fortalt meg selv løgner og lurt meg selv?  Eller er det andre faktorer knyttet til selve løpsdagen?  Hvis man får noen nedturer, så blir oppturene så mye morsommere når det kommer.  Særlig hvis de er et resultat av selvinnsikt og forbedring av opplegget.

744451-1022-0022s

Mental glede

Når man løper skjer det noe med de mentale prosessene i sinnet ditt.  Det skjer noe både kjemisk og psykisk.  Det kan være en støtte i forhold til å komme gjennom en tøff periode i livet: sorg, skilsmisse eller utbrenthet.  Det kan være en støtte i terapi og gi positive effekter i forhold til depresjon eller andre psykiske forstyrrelser.  Men får løpinga ta helt overhånd så er det vel noen som vil gi det en slags diagnose:  løpeforstyrrelse, og man kan løpe seg både fra kona/mann og jobb. Foreløpig er det få løpende psykologer med pasienter å se på stiene og forskningen er i startgropa ennå.  Vi som løper kjenner historiene og ser erfaringene som løperne har og de fleste forteller historien som løping som mental støtte som gir mange positive effekter, og særlig hvis man er en del av et sosialt løpenettverk.  Det handler vel mye om å skape en balanse i kroppen og i livet.  Hvis man trener for mye og ikke lenger kjenner den samme gleden, så vil det også være med på å skape ubalanse.

sisyphus

Gleden ved å fortsette og løpe når man blir eldre

Jeg begynte selv å løpe når jeg var 45 år gammel for snart 4 år siden. Jeg har løpt ni maraton.  Jeg ser for meg at jeg kan fortsette denne livsstilen i 20 – 30 år til. Ikke nødvendigvis løpe maraton, men selve livsstilen. Hvis jeg er fornuftig, kan det nok forlenge livet mitt og hjelpe til å holde meg frisk både mentalt og fysisk. Jeg tror man kan ha den samme gleden av dette i alle faser av livet.  Det er en del av den enkle filosofien: Enjoy life!  Eller som det heter i sangen skrevet av en annen nordlending (Trygve Hoff):

Et døgn går forbi
Du lever på lånt og kostbar tid
Mens et hjerte slår
og dagan går og går

Dette innlegget ble publisert i Løpeblogg. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s