En leksjon i ydmykhet – Berlin Marathon 2014.

Tanker i Tiergarten etter målgang

Maraton handler mye om ydmykhet.  Hvis du ikke har trent godt, vil distansen ydmyke deg.  Hvis ikke kroppen fungerer som den skal, vil den ydmyke deg.  Ingen nåde.  No mercy.   Klokka lyver ikke.  Jeg føler meg som en gammel bruktbil når jeg ligger i parkgresset etter målpassering.  Hvis det hadde vært EU-kontroll for menneskekropper, så ville jeg nok fått en del anmerkninger.  Et skranglete venstre kne truet med å avskilte meg og parkere meg på sidelinja, men jeg holdt ut smertene i to timer.  Høy puls etter en vel optimistisk start i forhold til treningsgrunnlaget forårsaket lekkasje i melkesyreanlegget.  Etter målgang smilte jeg likevel tappert til de som hadde perset. De hadde vært realistiske og ærlige mot seg selv, og som kanskje hadde følgt sine knallharde treningsprogrammer til punkt og prikke.

Hvis vi vrir litt på kjente Ibsensitat så heter det: Å løpe er å holde dommedag over seg selv.  Men kanskje også at tar man håpet fra en gjennomsnittsløper, så tar du lykken fra han med det samme.  

Alle disse tankene gikk gjennom hodet mitt mens jeg haltet meg gjennom Tiergarten, den store parken i sentrum av Berlin der både starten og målet på helmaraton, befinner seg.  Vi fant etter hvert en ølservering der jeg inntok en skummende Löwenbrau halvliter med pils.  Noen av oss strålte av glede og det er vel undt.  Det er kjernen i denne galskapen: løpegleden og euforien over å prestere når det gjelder.  Noen blir hoppende glad, mens for andre virker spensthopp som sience fiction: noe som ikke kommer til å skje i nærmeste framtid.  Jeg satt altså der med mitt selvoppgjør, med min runner´s blues og smilte tappert.  Og hva tenker jeg på?  Jo, revansj…  En sjanse til.  Tokyo maraton.  Du skal få et løp i mårå som reint og ubrukt står… Og neste gang sitter kanskje jeg med den boblende gleden og stråler.

En post-run-beer i Tiergarten etter målgang.

En post-run-beer i Tiergarten etter målgang.

Northern Runners i Berlin

Klubben jeg løper med i Tromsø var i årets utgave av Berlin marathon representert med 4 løpere.  Vi bodde litt spredt og det var ikke egentlig en klubbtur.  Sindre Torp leverte et topp løp på 3.13.  Målsetningen var 3.10 – 3.15, så det var jo right on target.  Erik Haagensen leverte et nytt sterkt løp og pers på 3.11.  Jon-Vidar Schneider sprang sin andre maraton.  Han var litt preget av en forkjølelse, men leverte en god innsats med 3. 57 og tangering av resultatet tidligere i sommer under Midnight Sun Marathon.  For øvrig skal flere andre løpere fra NR til Frankfurt seinere i høst.  Det blir spennende å følge dem.  Erik Haagensen og jeg skal til Tokyo Marathon den 22. februar 2015.

Fra venstre: Sindre Torp, Erik Haagensen, Erik Boye og Jon-Vidar Schneider.

Fra venstre: Sindre Torp, Erik Haagensen, Erik Boye og Jon-Vidar Schneider.

Om Janicke og Springtime

Siden jeg ikke hadde kommet med via loddtrekning til Berlin, så valgte jeg å reise med Springtime Travel til Berlin.  Det var et veldig bra opplegg.  Fint hotell, interessant og artig folk og et greit opplegg for turen.  Den norske lederen for Springtime; Janicke Ekelberg som også blogger under på Lettbent.no, var en glimrende reiseleder og motivator.

På frokostjoggen med Springtime-ansatte Janicke Ekelberg

På frokostjoggen med Springtime-ansatte Janicke Ekelberg

Fakta om løpet og skaden

Alt lå til rette for et godt maratonløp på søndags morgen.  Men jeg var veldig i villrede om starttempo og tenkte mye på å satse litt i overkant siden det var så gode forhold og siden løype var så flat og fin.  Vi sto opp klokka 06 og spiste en solid frokost på hotellet.  Klokka 07 ble vi kjørt i buss til startområdet.  Planen som lå i bakhodet var å løpe nærmest mulig 5 blank pr. km og se hvordan det hele utviklet seg.  Da skulle jeg ligge på 1.45 halvveis og i rute til 3.30 og ny pers.  Jeg lå rundt 1.50 halvveis, men kneet var begynt å plage meg og jeg hadde en høyere puls enn jeg hadde regnet med. Etter 25 km skjønte jeg at jeg ikke hadde dagen: kneet verket verre og høy puls over lang tid hadde fylt kroppen med melkesyre.  Siste halvdel av løpet minnet med om opplevelsen i London:  Det handlet kun om å komme i mål men en viss verdighet.  Jeg kom i mål ca. en halv time etter pers.

Løypa var fin

Løypa var fin

Et glis som skjuler et par times smertefull løping

Et glis som skjuler et par times smertefull løping

Venstre kne var ferdig tapet etter fysioterapeutens instruksjon, men det  ble for tøft.  Skaden heter Hoffas kne.

Venstre kne var ferdig tapet etter fysioterapeutens instruksjon, men det ble for tøft. Skaden heter Hoffas kne.

Om maratonløpene .  Målet er å fullføre World Major Marathons

  • New York Marathon 2013 Terningkast: 6 (3.38 og pers)  Opplevelse Terningkast: 6 Max utbytte!
  • London Marathon 2014  Terningkast: 1  Total kollaps og skade. (4.14)  Opplevelse: 3 Bra kompisgjeng.  Fin by.
  • Berlin Marathon 2014 Terningkast: 2 Delvis kollaps, venstre kne skadet. (4.07) Opplevelse terningkast: 5 Herlig by og herlig folk.
  • Tokyo Marathon 2015 22. februar.
  • Boston Marathon 2015 14. april
  • Chicago Marathon 2015 11. oktober.
Dette innlegget ble publisert i Løpeblogg. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s