First we ran Manhattan, then we run Berlin…

2014 – Det store skadeåret med 4 helmaraton.

2014 begynte lovende med ny pers på halvmaraton Polar night Half-marathon.  Alt lå til rette for sterke tider på London marathon og Midnight Sun marathon.  Da jeg økte treningsmengden i februar fikk jeg imidlertid skader: i første omgang akillesbetennelse og ute i 4 uker.  Jeg kjente også en slags betennelse i magemusklene som ga seg etter en måned med opphold.  2 – 3 uker før London marathon kunne jeg begynne å trene igjen.  Jeg startet optimistisk på selve løpet og passert 20 km rundt 1.40, men så ble jeg skadet i magemusklene igjen og hadde nok med å klare og komme meg til mål på 4.14.  Det var en stor skuffelse i forhold til målene jeg hadde satt meg for sesongen.  I tillegg var jeg skadet på nytt i magemuskelfestet og var ute i 6 uker i mai før Midnight Sun Marathon 21. juni.  Igjen måtte jeg ta en 3-ukers skippertak med trening og fullførte med på 3.57.  Et par uker før jeg dro til Stavanger maraton fikk jeg en ny skade: Hoffa’s kne som gjorde at jeg måtte teipe venstre kne uka før maraton og fullførte på 3.52.  Jeg sliter fremdeles med Hoffas kne i venstre kne og kommer til å løpe Berlin Marathon 28. sept. med støttebandasje og manglende grunnlag igjen.  Det blir sesongavslutning for min del i det store skadeåret 2014. Målsetningen på sub. 3.25 måtte jeg se langt etter.

983627_10151996991226759_817094184738759995_n

Berlin Marathon 2014

Jeg kom ikke med i trekningen om å løpe Berlin marathon, så jeg måtte bruke en såkalt turopereatør, Springtime Travel, for å kjøpe deltagelse i Berlin.   Det er en del av planen om å løpe alle de seks store maratonløpene i verden: New York, London, Berlin, Tokyo, Boston og Chicago.  I skrivende øyeblikk er det 5 dager igjen til start.  Jeg har fremdeles Hoffa’s kne og har vært gjennom en høstforkjølelse som var ganske seig.  Det er en måned siden sist maraton i Stavanger.  Jeg har dårlig treningsgrunnlag i de siste tre ukene og aner egentlig ikke hvordan dagsformen kommer til å være på søndag 28. september.  Det eneste jeg vet er at jeg skal i mål.  Det er et litt annet utgangspunkt.  Det deltar tre andre løpere fra Northern Runners: Erik Haagensen og Sindre Torp: som vil løpe sub3.15 og Jon-Vidar Schneider som vil et sted mellom 3.30 og 3.45.  Jeg får håpe at erfaring og mange år med trening vil hjelpe meg inn til en tid rundt 3.45, men jeg får som sagt ta det som det kommer

.10006267_10152135251611759_2738381321631250870_n

Planen for 2015.

Når det gjelder maratonløp for 2015, så er både Tokyo 22. februar og Boston marathon 15. april bestilt og klart.  Det neste som jeg vil løpe er Chicago i oktober 2015.  Oppkjøringen til neste sesong starter i midten av november.  Det nye blir en satsing på styrketrening og metodisk opptrening av kjernemusklatur for å unngå skader.  Målet er fullføre disse seks internasjonale løpene i løpet av 2015, så vil tiden vise om jeg setter meg noen tidsmål i løpet av 2015.  Mye avhenger om kneskaden utvikler seg til noe kronisk eller retter seg opp etter pause og endring av treningsopplegg

.10641187_10152266237636759_8371610616318654076_n

Dette innlegget ble publisert i Løpeblogg. Bokmerk permalenken.

2 svar til First we ran Manhattan, then we run Berlin…

  1. Marathon er ikke en sport for pyser, men når det er sagt, du må være litt snill med deg selv og kroppen din. Stå på, ditt råskinn!

    • Erik B sier:

      Ja, jeg begynner å føle meg litt som en gammel bruktbil, men jeg heldigvis forbilder i løpemiljøet i Tromsø som er 10 år eldre og løper mye fortere. Så det er håp…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s