Løping gjennom sykdom og sorg

En emosjonell ventil

Ett og et halvt år etter at hun fikk den alvorlige kreftdiagnosen døde kona mi i januar 2013.  Det har vært to harde år med mye smerter for henne både i forkant av diagnosen og hele det grusomme forløpet.  I april 2011 begynte jeg å løpe.  Da var allerede kona mi veldig syk uten at legene klarte å oppdage årsaken til smertene.  Jeg begynte raskt og delta i løp.  Og gjennom disse to årene har medaljene samlet seg opp. I 2012 sprang jeg to helmaraton: Midnight Sun Marathon i Tromsø og Oslo maraton. Ellers har jeg deltatt to sesonger med Tromsø-karusellen, som er 16 mosjonsløp i nærområdet.  To ganger jeg har jeg løpet  Polar night half marathon i Tromsø.  Men det viktigste var at man fant løpevenner og begynte å trene sosialt.  Northern Runners som har hovedbase i Tromsø ble et viktig sosialt nettverk som meg gjennom sykdommen og senere i sorgen.  Jeg har fått noen gode venner der som treffes utenom løpinga også. Men det er først og fremst løpinga som har fungert som en emosjonell ventil og har hatt en slags stabiliserende effekt på psyken.  Jeg anbefaler andre pårørende til kreftpasienter å prøve dette.  Det er en lang og seig sykdom som krever målrettede og utholdende pårørende.  Jeg må understreke at dette ikke er noen slags erstatning for terapi eller andre konstruktive samtaler med Kreftforeningen eller psykologer. Men for meg har det vært viktig for å holde hodet over vannet og finne styrke til å skape gode dager for kona mi og familien i sykdomsperioden.

Medaljer for løping mellom juni 2011 og januar 2013

Medaljer for løping mellom juni 2011 og januar 2013

En lang motbakke

Det har vært en lang og kupert reise gjennom et landskap som har vekslet med årstider og ekstreme værforhold.  Alt fra trening i slaps en novemberkveld til lyse kvelder i midnattsol der fjorden ligger speilblank.  Man kommer virkelig nær inn på elementene: Nordlyset, snøstormen, sommerregnet, motvinden, høstløvet, stjernehimmelen, midnattsola som speiler seg i havet, alle det flotte blåtonene på himmelen i mørketida.  Ting som man ikke legger merke til når man sitter i en bil eller står og svetter på en mølle på et treningsstudio.  Og denne reisen byr jo på både motgang og medgang: skader, tilbakeslag og skuffelser.  Sykdomsforløpet har også denne nyanserte utviklinga.  Men hvis jeg får tenkt meg litt om så minner det mer om motbakkeløp eller ultramaraton i fjellene.  Kona var en fighter og på tross av de stadige bratte motbakkene, klarte hun å holde håpet oppe og skape små lommer av lys og glede i all motgangen.  Hun har blogget om kreftsykdommen:  I det syke hjørnet.  Ofte satt hun hjemme og skrev, mens jeg var ute og løp.  Hun oppmuntret meg og så den positive effekten løping hadde, indirekte for hele familien.  Det er jeg takknemlig for.

A Northern Runner

Motlys og gode dager

Vi i Northern Runners har en slagord: Share the movement. Det ligger en sosial tankegang bak og vi vil skape løpeglede på alle nivå. Det viktige er å utfordre sine egne grenser og oppleve flyt i løpinga.  Gjennom sykdomsforløpet handlet det også om å skape motlys, små lommer av glede:  Vi reiste på tur til London i fem dager mai 2012.  De var på Skiathos i Hellas på ferie i august 2012.  Vi klarte å lage sosiale kvelder med venner og vin, feire burdager, julaften og nyttårsaften uten å snakke for mye sykdom.  Det er lyse minner som vi kunne ta med oss videre inn i sorgen.  Selv om man har fått en «dødsdom» fra legene, så kan man oppleve og skape mange gode dager i den tida som er igjen.  Livet er jo i utgangspunket avgrenset.  Det ble bare mer konsentert og det ble klarere hva man vil bruke den dyrebare tida si på.  Og i mi bok er det bedre å ha samtaler med venner, enn å se på samtaler på TV (jfr. Skavlan).  Det er bedre å løpe sammen med venner, enn å sitte og se på TV-sport (vintersport og fotball).  Det er bedre å være aktiv enn passiv.  Løping handler for meg om å være sosial, skape løpeglede og flyt gjennom midnattsola og mørketid.  Det handler om å utfordre seg selv og aldri gi opp.  Det handler om å bygge opp styrke til å kunne takle motbakker og motgang i livet.

Løpeglede ved å lykkes med et løpsopplegg

Dette innlegget ble publisert i Løpeblogg. Bokmerk permalenken.

3 svar til Løping gjennom sykdom og sorg

  1. Berit Wilhelmsen sier:

    Det står virkelig respekt av det både du og Marit har klart ♥

  2. Det gjør godt å lese det du skriver. God løpetur videre!

  3. BarfotGimse sier:

    Sterk lesing og du setter ord på ting i livet som man må tenke på. Kjente ikke dere så mye fra før, men har blitt kjent med deg gjennom løpingen og Northern Runners. Godt å se at du er tilbake med løping. Vi løpes!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s