Å lære på den harde måten

For å vri litt på et sitat fra en kjent filosof:  Livet løpes forlengs og tenkes baklengs.  Noen ganger trenger man å kjenne ting på kroppen før man kan lære.  I pedagogikken heter en retning: Learning by doing.  Den følgende bloggartikkelen er et resultat av Learning by running.

I tenkeboksen

Etter Midnight Sun Marathon 30. juni 2012 var jeg egentlig skuffet over meg selv.  Jeg hadde fullført min første maraton, men det føltes ikke godt.  Jeg hadde gjort alle nybegynnerfeilene:  Det var enten noe galt med nedtrappingen til løpet, med inntak av drikke og næring, eller med tempoet som ble for høyt i starten og man kan godt si at jeg var naiv i forhold til lengden og energien som kreves på slutten av løpet.  Jeg gikk i tenkeboksen og bestemte meg for å prøve en ny maraton til høsten og ganske tidlig bestemte jeg meg for Oslo maraton.  Jeg skulle lære av feilene mine og ta revansj.    Jeg var selvfølgelig fornøyd med å ha fullført, men jeg lå og skalv i fem timer etter jeg kom i mål og kroppen var ikke god før en uke etter. Tida var skuffende i forhold til målsetningen.  Det førte også til at jeg sluttet å blogge. Det står i kontrast til hvordan jeg føler meg nå og lysten til å blogge har vendt tilbake.  Jeg var helt super dagen etterpå og vandret rundt i Oslos gater på søndagen med et smil.  Tida på Midnight Sun marathon i Tromsø var 4.17., mens jeg på Oslo maraton løp på 3.42.50  Jeg trente mindre i forkant av det siste løpet siden jeg var skadet i store deler av august.  Det var stor usikkerhet knyttet til om jeg ville klare det under 4 timer.  Men 30. august var hamstringsskaden borte og jeg meldte meg på hovedstadens store løpehappening 22. september.

oslo maraton logo

Å finne rett tempo og sjekke puls

14 dager før bestemte jeg meg for en test for å finne det rette tempoet.   Jeg løper først i ett løp; Håkøya halvmaraton tidlig på dagen (1.40), og så løp jeg det samme løpet på kvelden (1.58) , dvs tilsammen 3.38.  Den nærmeste fartsholderen blir dermed 3.45.  Ved hjelp av denne knallharde dagen fant jeg tempoet mitt.  Da selve løpet startet i Oslo opplevdes tempoet i begynnelsen for lett og pulsen for lav, men etter 32 km skjønte jeg poenget.  Da startet den mentale kampen for å holde det samme tempoet og pulsen steg over terskelnivå.  Etter 40 km var kampen over og de siste to kilometrene var en nytelse da det gikk opp for meg at det kom til å holde helt inn.

  • Her er oversikt fra Polar personal trainer for MSM helmaraton 30.6.12
  • Her finner du oversikten fra Oslo helmaraton 22.9.12
  • PS.  Begge gangene stopper jeg klokka for seint… så tida stemmer ikke helt. Du kan klikke på Autolaps for oversikt over hver enkelt kilometer.

På MSM var opplevelsen av løpsutviklingen motsatt. Det jeg legger merke til er at når melkesyra først har fått feste i beinmusklaturen så er det vanskelig å bli kvitt den.  Det var umulig for meg å øke tempoet igjen.  Det kan jo også har sammenheng med næringsinntaket senere i løpet.  I det første løpet er jeg godt over terskel allerede etter 16 km, mens i det andre løpet er jeg ikke over anaerob terskel før etter 31 km.  Og da kom aldri den samme utmattelsen. En annen tydelig forskjell er at første løp er med veldig positiv split, mens det andre løpet har en jevn fart med rask slutt.

Mat og drikke under løpet

Jeg snakket med erfarne folk om inntak av næring og drikke, og fant ut at de var svært forskjellige.  Jeg måtte prøve å finne mitt eget opplegg basert på egne erfaringer.  Tabben fra MSM skulle ikke gjenta seg.  Magen min tålte ikke et helt glass med Powerade, jeg trengte en annen sportsdrikk og jeg hadde behov for små slurker og oftere.  Løsningen ble en Camelbak classic 2 l fylt med to flasker YT sportsdrikk med appelsinsmak.  Jeg eksperimenterte med forskjellige typer gel og mat.  Den vanlige gel (til for eks. Maxim) ble altfor søt og kvalmende.  Nøttebarer la seg i magen og ga litt magesmerter.  Svaret var et tips fra en mer erfaren løper: Driv+ gel, mer tyntflytende og ikke så søtt.  Jeg prøvde den på den siste halvmaraton og den siste mila jeg løp.  Det fungerte perfekt.

  • To flaske med YT – tilsammen 66 ml.  Jeg hadde planer om å drikke litt vann fra stasjonene, men siden det var så kaldt, hadde jeg ikke behov for  det.
  • Drikkesekken fra Camelbak veier 190 gram.  Ingen problemer.
  • 12 geltuber med 20 ml Driv+, en tube for hver tredje km.
  • En High Energy sjokolade.  (ble ikke spist før etter løpet)
  • En solid frokost kl. 07.  Løpet startet 10.25
  • 2 bokser YT restitusjonsdrikke, kakao til etter løpet.

På MSM hadde jeg med meg to barer.  Jeg var avhengig av å drikke hver femte kilometer og måtte time spisinga av disse to før drikkestasjonene.  Den første ved 10 km og den andre ved 20 km.  Deretter var planen å spise banan ved stasjonene.  Det fungerte ikke å drikke et glass Powerade og et glass vann og spise i forkant.  Det ble for mye på en gang og ga magesmerter.  Magesmertene fortsette ut i løpet og jeg klarte ikke å få i meg mer kvalmende Powerade og heller ikke bananer, så da var løpet kjørt.  Opplegget var med andre ord mislykket.

Nedtrapping 14 dager før løpene

Når det gjelder nedtrappingen til selve løpet, så kan vi sammenligne:

MSM 30.6:

Dag 14: 7,2 km terreng  sone 3

Dag 13: 6 km terreng sone 2

Dag 12: 5 km terreng sone 2

Dag 10: 17 km asfalt sone 3/4

Dag 8: 7 km asfalt bakke sone 4

Dag 7: 3 km terreng motbakke sone

Dag 6: 10 km asfalt kupert sone 3

Dag 4: 15 km asfalt sone 3

Dag 3: 8 km terreng sone 2

Dag 2 og 1: hvile

PS.  Jeg opererer med Polar sine intensitetssoner, ikke Olympiatoppen.

Oslo maraton 22.9 – nedtrapping

Dag 13: To halvmaraton asfalt. Først sone 4/5 (1,40)offisielt løp.  Så  sone 3 (1.58)

Dag 11: 10 km asfalt sone 2

Dag 9: 10 km asfalt sone 4 (44 min!)

Dag 7: 7 km intervall

Dag 3:  Fottur i fjellet 2 timer.

Dag 2: 10 km asfalt sone 3

Dag 1: Hvile

Jeg er fremdeles litt usikker på hvilke konklusjoner jeg bør trekke når det gjelder nedtrapping.  Kanskje kommer jeg tilbake til dette i kommentarfeltet.

Andre faktorer

Jeg brukte Saucony Mirage 2 på MSM, mens jeg brukte Adidas adizero Feather 2 på Oslo maraton.  Det jeg kan si er at Adidasskoen gir bedre støtte og demping på slutten  av løpet.  Den er også en lettere sko.  Jeg har også anskaffet med kompresjonsstrømper fra CEP. Mentalt sett var det nok mindre forventninger knyttet til Oslo-løpet.  Fartsholderen var nok en viktig faktor for å opprettholde farta mellom 32 og 40 km i Osloløpet.  Været var bedre i Tromsø.  Det var kaldere, mer vind og regn i Oslo, men Tromsø-løypa er mer kupert.  Det jevner seg ut vil jeg tro.

Euphoria!

Det skjedde noe spesielt etter løpet i Oslo. Fra 10 km til 30 km løp jeg med det jeg vil kalle flyt eller jeg var i sonen.  Det var en slags tidløs tilstand.  Når jeg skjønte at jeg hadde lyktes med planen (ca. 40 km), gikk det på en måte bølger av rus gjennom kroppen, kanskje det var endorfin eller andrenalin. Etter løpet virket det  som latterbølger eller nesten slik at jeg ville gråte i korte perioder mens jeg ruslet tilbake til hotellet.  Jeg kan ikke huske å ha opplevd noe lignende før.  Du ser et glimt av dette når jeg passerer målstreken på bildet under.  Dette gjør løpet til en absolutt topp når det gjelder mine løpsopplevelser hittil:  Etter 1 år og 4 måneder med systematisk trening. Endelig.

Løpeglede ved å lykkes med et løpsopplegg

Dette innlegget ble publisert i Løpeblogg. Bokmerk permalenken.

7 svar til Å lære på den harde måten

  1. Thomas K. Føre sier:

    Yesss!

    • Gard sier:

      Gratulerer nok en gang. Du skal til Berlin 2013 altså? Meget bra blogginnlegg. De frigjorte endorfinene som skapte den tidløse tilstanden i flytsonen var definitivt en real Runner’s High 🙂

    • Kai Hugo Sørensen sier:

      Herlig å lese, og et herlig bilde i det du løper i mål!

  2. Melissa sier:

    Gratulerer! Interessant å lese om hvor systematisk du har gått til verks – nærmest vitenskapelig. Og jeg kjenner godt igjen euforien i bildet der du løper i mål. Herlig følelse 😉

  3. Tilbaketråkk: Treningsplan uke 45/2012-2/2013 | Northern Runners

  4. Tilbaketråkk: Treningsplan uke 45/2012-2/2013 | Northern Runners

  5. Tilbaketråkk: Oslo helmaraton for andre gang | Sølvreven – en løpeblogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s