Løping og overmot

Lykken er å ligge rett etter teten – en kort stund

Løping er ofte knyttet til ønskedrømmer og fantasier. Noen ganger tror man at man skal klare det umulige og starter de første kilometrene i et selvmordstempo. For å sitere Steve Prefontaine: «The only good race pace is suicide pace, and today looks like a good day to die.» Men det viser seg, som det gjorde for meg i dag på den klassiske Tromsø-distansen Eidemila, at overmot og hovmod står for fall. Etter‎ 3.24 min. på første kilometeren og 180 puls (190 er maxpuls) og så ble resten av Eidemila full av blodsmak og melkesyre… Et mer normalt tempo ville vært rundt 4 minutter. Men nå lå jeg faktisk rett etter teten, men så… som det så ofte skjer med folk som trosser advarsler og som straff for klassisk førtis-overmot, faller jeg sammen både fysisk og psykisk som en flaksende Ikaros mot jorden. Den ene etter den andre passerer meg de neste kilometrene som har åpnet fornuftig og løper med såkalt negativ split, dvs. andre del av løpet er raskere enn første del. I sinne biter jeg meg fast i en rygg og bestemmer meg for å fullføre til tross for at kroppen skriker at jeg skal stoppe. Jeg var en av gutta de første kilometrene, levde ut ønskedrømmen en stakket stund. Løping handler mye om et enkelt regnskap: man setter trening inn på kontoen og tar det ut på løp. Og så handler det om å være fornuftig: å forberede seg riktig og være smart og mentalt forberedt. Men av og til føles det godt å gi blaffen i laktatnivåer og pulsslag pr. minutt og bare la seg rive med av overmot. Noen ganger lykkes det, men de fleste gangene blir man straffet hardt. Men løping handler også veldig mye om følelser og i dag var gleden knyttet til å ligge i tetklyngen en kort stund.

20120609-164216.jpg

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

3 svar til Løping og overmot

  1. Tilbaketråkk: Eidemila – en fest | Northern Runners

  2. Terje sier:

    Hehe… Fantastisk skildring av løpet! Deltok selv i mitt første løp, og må bekrefte at starten var hinsides all fornuft. Ble en kamp hele veien, men godt å se at vi var flere.

  3. Tilbaketråkk: Eidemila – en fest! | Northern Runners

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s