Løping, stil og sko

Jeg begynte å løpe seriøst 25. april 2011. På det tidspunktet hadde jeg et par gamle Brooks fra 90-tallet som var for trange. Jeg hadde verken tenkt på løpesko eller løpestil. Her følger et lite innlegg fra bloggen min for et år siden etter min første økt:

(Monday, 25th of April, 2011: Ran 10 km)

Today I’ve started running. I’m soon to be 45 years old and my weight is 89kg. My goal is to run 10 km every day. I will be honest with you and tell you all about my running life. I’ve read Haruki Murakami’s book about running and got inspired to try it out. This monday I ran 10,2 km without stop. I’m not focusing on the time. My body have to adopt to this movement. It went surprisingly well today: never out of breath and I could enjoy the whole trip. I wondering about this buzz around runner’s high and endorphine. Maybe I have to challange my body more to experience it. My first goal is to run the 10 km in Midnight Sun Marathon and maybe next year I’ll be ready for something more.

Jeg er definitivt «ready for som more» i år, ti kilo lettere og med nye sko har jeg meldt meg på MSM helmarathon. Dette med å løpe 10 km hver dag er en ganske monoton treningsform som gikk jeg bort fra etter en alvorlig akillesbetennelse. Det gjelder å variere treningsuka. Etter hvert har også dette med løpestil og sko blitt viktigere.  Man plukker opp tips på nettet og hos folk man møter.  Her er siste tips fra en Facebook-venn:

Hei. Hvorfor ikke legge om til sko med minimal heel-toe differanse. Jeg løper nesten bare i Saucony sko. Og da i typene Kinvara, Mirage, Fastswicth og A5. Alle til sitt bruk. Felles for disse er mellom 4-8mm dropp. Jeg selv skal løpe maraton i nye Kinvara kjøpt for 3 uker siden på Løplabbet i Oslo. Etter en lengre diskusjon der:-)

I påskeferien startet jeg utforskning av dette som kalles barfotløping eller i mitt tilfelle mer presist midtfotløping .  Jeg leste Født til å løpe skrevet av Christopher McDougall. Boka kom ut i orginalversjon i 2009 og har vært en viktig faktor i det skiftet som har foregått i forhold til løping og sko.  Det fikk meg til å lese en del artikler og blogginnlegg på nettet om temaet. I senere år har flere forskjellige eksperter forsket på hvordan en bør løpe effektivt og skadefritt og lansert ulike teknikker som barfotløping, minimalistløping,  «Chi running», «Pose running» og «Evolution running».  Diskusjonen  rundt på nettet er foreløpig veldig polarisert og preget av svært sterke meninger.  Kanskje ligger sannheten et sted i mellom disse posisjonene. Det er kanskje viktig å variere både løpestil og sko etter treningens formål.

Det er lettere å få oversikt hvis en skiller diskusjonene om løpeteknikk fra fottøyet.  Som et resultat av denne utprøvingen har jeg kjøpt med et par Merrel Trial Gloves som jeg skal teste ut i sommer på fjellstier og lysløyper i området.  Foreløpig har jeg kun vært på korte turer (2 – 3 km), men kan konstatere at følelsen når man løper er veldig annerledes og man blir tvunget lengre fram på foten når man lander.  Slike teknikker unngår harde støt mot føttene som forplanter seg oppover i kroppen. Forfoten og de bøyde knærne demper naturlig. Mindre belastning for forsiden av leggen, knær, korsrygg og så videre oppover. Men belastningen på akilles og den store muskelen bakpå leggen er stor og tar tid å trene seg opp til.  Derfor har enkelt skoprodusenter som for eks. Merrel laget egne løpeskoler på nett.  Rådet fra Saucony-løperen ovenfor er et slags kompromiss der man løper med mindre demping for hælen, men samtidig nok til lengre distanser på asfalt.  Det kan også være en måte å gradvis nærme seg barfotløping, dvs. går fra 8mm hæl-tå differanse, 4 mm og så zero-drop, som det kalles. En tradisjonell løpesko har en høydeforskjell fra hæl til forfot på 12-16 mm.

Hva er så grunnene til at man skal gå over til minimalistsko, som de så fint kalles. Mange hevder at de aller fleste løpeskoene på markedet i dag har unødvendig mye polstring i hælen, dvs. for høy differanse mellom hæl og tå.  Ved å trene med slike sko, vil akilles-senen konstant bli forkortet og være understimulert ved hvert skritt. Lander du derimot på mellom- eller forfoten slik du gjør når du løper barbeint eller med forfotsko, fjærer fotbuen, ledd og sener, og fordeler trykket over tid.  Ved å løpe uten demping eller med mindre demping vil man lettere kjenne hva en gjør rett og galt og man kan ikke «falle tilbake» på å lande på hælen.

Motforestillinger

Kjente profiler står nå fram og kaller denne fiksering på løpestil for tull. Det er kondisjonen som er avgjørende for hvor fort du løper. Når jeg løper rolig lander jeg på hælen. Middels fart lander jeg på mellomfot, og på høy hastighet så lander jeg på forfot. Så enkelt mener jeg løpeteknikk er. Man trenger ikke forfotsko. (Øyvind Sylta i DN)

– Det er kapasiteten som avgjør teknikken. Løping er en naturlig bevegelsesform – gjør man nok av det så havner man tett opp til sitt beste bevegelsesmønster. Har man ikke god nok kondisjon så klarer man ikke ligge på en hastighet der forfotsløping er naturlig.

Mange sier også at de ikke kan trene så mye som de gjorde tidligere med polstrede føtter?  Er det for seint? Er akillesen etter 45 din akilles? Blir langkjøring for mye for leggmusklaturen i minimalistsko? Mye tyder på at det ikke er det. Jeg blir vel en slags prøvekanin siden jeg slet med akillesbetennelse i begynnelsen.

En annet grunn til at å velge minimalistsko er at de ikke tillater for lange skritt (overstriding).  Den løpestilen man tvinges inn i av minimalistskoen vil styrke relevant musklatur som støttemusklatur i anklene, sener og ligamenter i føttene og leggene noe som er viktig for skadefri løping.

Det å bli veldig opptatt av teknikk og til stadighet jobbe med å forbedre den følger naturlig i kjølvannet av å løpe i minimalistiske sko. Så en fordel med udempede sko som FiveFingers, Merrel, Vivo Barefoot EVO o.l. framfor flate, men dempede sko som Nike Free og Saucony er nok at en lærer raskere og ikke kan legge til seg uheldige uvaner.

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

3 svar til Løping, stil og sko

  1. Ole-Bjørn sier:

    Da jeg var på feltarbeid i Sør Afrika i 1996, var en del av greia å gå og dermed når det var påkrevd, løpe barfot. Å flytte tyngdepunktet mer mot midten av foten er da en naturlig måte å gjøre kroppen mer oppmerksom på å hindringer og raskere føle kvasse steiner og lignende i underlaget, altså unngå å trå tung ned, nesten som å liste seg i spranget. Det blir en annen form for balanse, Og når jeg løper, løper jeg ennå slik uansett hvilke sko jeg bruker. Disse fotformskoene bokstavelig talt, du nevner her, ser da ustyrtelig festlige ut og verdt å prøve!
    🙂

    Ole-Bjørn

  2. Erik B sier:

    Ja, jeg ser XXL har fått Vibrams fivefingers i sitt sortiment, de koster 799 kr hvis jeg ikke husker feil. Det kan jo være artig å ha uansett. Bruke til dressen på 17. mai ;-). Det er nok en litt hippiegreie eller indianerliste-løping som er blitt hausa opp og mytologisert, så det vil nok komme en del negative forskningsrapporter bestilt av joggeskoindustrien, men det er jo fritt opp til enhver å prøve dette. Skoene vil man jo uansett få bruk for. Jeg bruker mine Merrel Trail Gloves på skolen som lærer, venner føttene til følelsen. Det vil nok vekket litt latter hvis jeg kom inn i klasserommet i Vibram fivefingers, kanskje man bør spare til langt hår og handle noen batikk-t-skjorter først…. Men på den andre siden, så kan jo outsiderne ha fullstendig rett. Det er verdt å prøve ut.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s